Maroder tar seg en aldri så liten pause fra blogginga.

Akkurat nå: Ratt – Round And Round 

Det er tøffe tider for journalistene. Finanskrisen kom rekende midt oppi den pågående avisdøden og medieskiftet mot internett.

Meldingene om nedbemanning hagler, både blant tradisjonelle mediehus og nettpublikasjoner. Alle er enige om at det blir verre før det blir bedre. Er det så ille at selve journalistikken er truet?

Anders Brenna kommer med oppskriften på fremtidens journalistikk på kommentarplass i Teknisk Ukeblad. Men gjør han det?

Problemet med kommentaren er at den ikke holder hva den lover. Som journalist Harald Klungtveit ganske riktig observerer inneholder den mange paroler, men ingen svar. Dermed er det heller ingen oppskrift.

Den kryptiske løsningen hans er at journalistikkens fremtid er som en boks med Lego, ulike brikker må på plass. Selv om han skriver godt og har mange gode poenger blir det denne gangen mye suppe og lite biff.

Anders vet at også nisjepregede nettpublikasjoner kan tjene gode penger, for han har selv jobbet i en slik nettavis. Problemet er at alle i dag forsøker å leve av bannerannonser. Det kan de ikke i fremtiden. Allerede nå ler webekspertene av denne modellen, og lener seg trygt på undersøkelser som entydig viser at leserne er bannerblinde. De teknisk oppegående stripper dessuten annonsene vekk med ulike blokkeringsverktøy.

Den klassiske bannerannonsen er allerede død som primær inntektskilde. Men de vil ennå selge godt i en tid, men det er fordi det finnes en rekke annonsører som ikke har skjønt det. En nesten utrolig mengde markedsansvarlige har faktisk ikke peiling overhodet, men de kommer også til å skjønne tegningen etter hvert, eller bli erstattet.

Annonseavdelingene må derfor tenke nytt. Kanskje kan tekstbaserte annonser være en løsning, det fungerer for søkemotorene. En annen og trolig bedre modell er betalte ekstratjenester som VG Netts vektklubb eller fotball-TV.

Den norske pressestøtten går bare til papiraviser. Slik kan det ikke fortsette, og her er jeg helt enig med Brenna. God journalistikk bør premieres, ikke et spesielt format eller mediekanal. Skal det bli rettferdig må også nettaviser kunne få statsstøtte, ellers bør hele ordningen legges ned.

Brenna tar også et oppgjør med det jeg oppfatter som «klipp og lim»-journalistikken og oppfordrer til samarbeid mellom publikasjonene, ved at konkurrentene lenker til hverandre. Det siste er et ømt punkt for mange, men utviklingen ser ut til å gå i retning av mer lenking. Det blir det imidlertid ikke mer penger av, bare mer fornøyde lesere.

Mer egenprodusert stoff og ekte journalistikk er fremtiden. Google kan ikke erstatte tomrommet etter innholdsleverandører som går konk, slik Brenna hevder. Google lever av å levere andres innhold. Dermed er søkegiganten en samarbeidspartner mer enn en konkurrent.

Fremtidens journalist må jobbe flermedialt. Det betyr at skribentene må kunne mer og være mer effektive enn mange er i dag. Jeg tror det blir mindre rom for spesialisering på små fagområder.

Når jeg er «ute i felten» blir jeg forbløffende ofte spurt om hva mitt fagområde er. Ennå de som spør vet at jeg er IT-journalist fra Digi.no, IT-bransjens ledende nettavis. Vel, surprise, vi er fire journalister i redaksjonen. Med slike ressurser blir det umulig å bare skrive om ett smalt område, for eksempel sikkerhet, Java-utvikling eller serverrommets irrganger. Det er riktig at noen av oss må sies å tendere til å skrive oftere om noen områder enn andre, men sannheten er at vi alle må ha evnen til å skrive om alt sammen.

Journalistene må i fremtiden kunne ta bilder, video og de må kunne rapportere direkte. Allerede i dag eksperimenterer mange journalister og bloggere med live rapportering og verktøy som CoverItLive, en løsning som lar leserne delta i reportasjen. Dette vil vi trolig bare se mer til i tiden som kommer. Dette blir en kompleks, men meget spennende utvikling. Fremtiden er lys for de som beholder jobbene sine.