Lyser fred over DVD-ens minne
I dag røk filmsamlingen. Det hele startet med et innfall.
Hva i all verden skal jeg med en haug gamle DVD-plater? De brukes jo ikke lenger. Film og musikk bør og skal i dag leveres over nettet.
Dermed fikk jeg den fikse ideen om å drasse med meg hele samlingen på jobben, og rett og slett gi bort alt sammen til mine gode kolleger.
Som sagt, så gjort.
Rundt hundre plater med alt fra mindre heldige kjøp (la meg skylle på Peppes film-deal) til klassikere fikk jaggu bein å gå på. Rubbel og bit forsvant gitt.
Selv håper jeg nå filmbransjen er klare for å tilby meg et skikkelig godt, lovlig alternativ levert over nettet.
Men først skal jeg kvitte meg med noen tomme hyller.
Hør, hør! Mine forsvant for lenge siden. De befinner seg nå på hjemmeserveren og streames med Popcorn Hour.
Iiiiiik! =:o
Dvs…. jeg er med deg i prinsippet. Bra med ny, deilig teknologi og elektroniske muligheter. Supert med alt som tar mindre plass. Men jeg er nok en smule nostalgisk, for hyllene med filmer gir meg en god følelse hver gang jeg går forbi, selv i stunder jeg må ty til kjedelig husarbeid og tørke støv av dem. Jeg hadde ikke klart å kvitte meg med dem. Ikke ennå i alle fall.
Jeg liker hyllene med «skattene» mine, og det hender rett som det er at jeg dytter inn en skive i PS3 – til tross for at jeg har opptak eller nedlastet fil av samme film liggende. Da kan jeg titte på coveret, jeg kan se alle fingermerkene og mimre over hvor mange ganger jeg har sett den fantastiske klassikeren – eller den rare, merkelige filmen kun noen få kjenner eksistensen til, men som jeg synes er helt fantastisk. Et kupp! Eller følelsen når jeg har lyst til å se en virkelig god film, og ryggen på et velkjent cover skinner mot meg og skriker ut: «Se meg i dag! Meg!» Også gjør jeg det. Lykkelig.
En annen fordel er at det er tekst på DVD-filmene. Så godt som alltid. Fint for oss med dårlige ører og rusten skoleengelsk. Det koster lite å kjøpe lagringsplass i disse dager, så egentlig burde jeg bare rippet skattene ned på en ekstern disk. Men av en eller annen grunn føles det så mye mer givende å lete etter filmer i hyllene mine.
Joda… jeg vet. Det tvinger seg nok frem en dag da jeg kvitter meg med alle filmene, jeg også. Men ikke riktig ennå.
Har forøvrig samme problem med CDene mine. Etter at jeg flytta sist, har jeg ikke hylleplass til dem. De står i flytteesker i leiligheten. Kan ikke ha dem i boden. Tenk om det blir innbrudd! Hadde ikke orket miste samlingen min som er kjærlig spart opp helt fra tidlig tenår. Men i praksis hører jeg selvsagt musikk fra base og iPod. Sjelden jeg drar frem CDene. Men jeg savner det. Å sette på en CD og spille fra start til slutt. Jeg er samme type person som vinylfrikene, bare en generasjon senere, og med CD i fokus (pluss en god del vinyl godt bortgjemt).
Dette var tøft gjort, Marius! Samlingen min er ikke like stor, jeg «startet» vel å samle litt mer i Internettalderen, så det meste er allerede på PC’n. Skulle vært et artig tiltak for å pælme DVD’r. F.eks. å få 10 kr per stk til gjenvinning eller noe sånt.
Har akkurat tatt en titt på Voddler, apropos at du prater om nye løsninger for lovlig film på nettet. Ser veldig lovende ut, bare det utvikles videre, får nok penger og mye bedre utvalg danker dette ut mye tror jeg!
@Mattis
Voddler høres lovende ut, og jeg har registrert meg og håper å få en invitasjon til å prøve tjenesten snart! La oss kaste fysiske medier på historiens skraphaug. Blu-ray har jeg ingen tro på, selv om bransjen prøver å få oss til å tro noe annet. Allerede nå spres HD-filmer i stort mon på piratnettsteder, så det begynner å haste med nettjenester som tilbyr film til en rimelig penge.
Senere har jeg faktisk gitt bort DVD-spilleren min også, til tante som trengte den mer enn meg