Det turbulente andreåret som journalist
Det har blitt mindre blogging om det å være journalist enn jeg opprinnelig planla. Det skyldes ikke at det ikke er noe å skrive om. Tvert imot har det skjedd svært mye, siden jeg for drøyt ett år siden kunne markere mitt første år i jobben.
Den gangen hadde vi akkurat vært gjennom en nedbemanning og flyttet til nye lokaler sammen med resten av Aller-konsernet. Utgavesjefen og han som ansatte meg hadde nettopp sagt opp. Så gikk vi rett inn i en ny guffen nedbemanningsprosess.
Vond tid, men lærerikt
Nå satt jeg virkelig oppe i det. Både fordi jeg frykten for jobben min, samtidig som jeg var innvalgt i NJ-klubbstyret. Dermed ble jeg utpekt til å delta i nedbemanningsforhandlinger med ledelsen. Lærerikt, men samtidig den vanskeligste tiden jeg har opplevd.
Kort fortalt havnet jeg i den bisarre situasjonen der vi i praksis argumenterte for at jeg burde miste jobben, som en av de med kortest fartstid. Ansiennitet er det eneste objektive kriteriet man som tillitsvalgt kan anføre i en slik situasjon.
Ledelsen har styringsrett, og de ville det annerledes. Jeg ble ikke utpekt, men en av kollegene i redaksjonen min mistet dessverre jobben.
Oppturen
Det siste året har jeg vært en av bare tre journalister i digi.no, Norges beste og mest leste nettavis for IT-bransjen. Samtidig har jeg for alvor funnet plassen min i redaksjonen. Det har blitt veldig mange gode saker. Produktiv er jeg også. Ser ut til at jeg har skrevet rundt tusen artikler det siste året.
Jeg har blitt premiert for månedens beste sak blant alle nettstedene til Aller Internett, og nominert til den samme prisen flere ganger. Det er vanskelig å ikke være litt stolt over det jeg har fått til.
Siden er jeg også blitt valgt til nestleder i klubbstyret. Det er nesten litt uvirkelig. Men vi har tøffe dager foran oss. Nå er det brudd i forhandlingene mellom MBL og NJ og det mobiliseres til en mulig streik.
Siste kommentarer: