Maroder tar seg en aldri så liten pause fra blogginga.

Vi journalister opplever rett som det er at kilder vi har intervjuet ber om sitatsjekk. Det er helt greit, selv om det som regel forsinker prosessen med å ferdigstille en artikkel. Du får det, hvis du ber om det.

Proffe kommunikatører, som informasjonsfolk og politikere ber nesten aldri om dette. Et ok unntak kan være hvis de ikke kjenner journalisten eller publikasjonen, og hvis saken er kontroversiell.

Poenget med sitatsjekk er å luke ut feil eller misforståelser, ikke å trekke sitater fordi man angrer på ting man har sagt i ettertid. I slike tilfeller kan pressen velge å publisere uansett, dersom det skulle være gode grunner til det.

Denne uken ba en person meg om sitatsjekk etter en pressekonferanse, der vi var flere journalister til stede. Det er ingen tradisjon for å sitatsjekk etter å ha invitert pressen og fremført et budskap i offentlighet.

I de tilfeller der jeg blir bedt om sitatsjekk etter et telefonintervju (det er flest av dem) hender det jeg spør om jeg kan lese opp sitatene direkte. Altså på slutten av intervjuet. De fleste synes det er en grei måte å gjøre det på. Slik får jeg sitatene godkjent umiddelbart, og saken kommer fortere ut. Hastighet er en av de mange fordelene med nettpublikasjoner, men det skal selvsagt ikke gå utover nøyaktigheten.