Maroder tar seg en aldri så liten pause fra blogginga.

Natt til tirsdag i forrige uke ble kontoen min tømt av svindlere. Halv seks om morgenen ringte banken og fortalte om «mistenkelige transaksjoner» på Visa-kortet mitt som ikke passet med mønsteret for mitt kortbruk. Det var snakk om et par kjempestore transaksjoner foretatt på WalMart i USA. Saldoen min stod plutselig i 32 øre.

Selv var jeg i Norge og hadde kortet i behold, så hva som egentlig skjedde vet jeg ikke. Men noen må åpenbart ha kopiert kortet mitt, og sannsynligvis har dette skjedd under ferien min til New York i forrige måned.

Uansett, en ganske uhyggelig opplevelse. Mye kan skrives om den manglende sikkerheten bankbransjen har lagt inn i kortsystemene, men det får jeg spare til en annen anledning.

I stedet vil jeg berømme Skandiabanken for å meget raskt ta kontakt med meg, slik at kortet ble sperret, og informere meg om hva jeg måtte gjøre for å opprette en reklamasjonssak overfor Visa.

For å sikre at kortsvindlerne ikke fortsetter å tømme kontoen min i fremtiden, bestilte jeg meg nytt bankkort på en helt annen bankkonto. Den gamle vil aldri mer bli brukt. En journalistkollega anbefalte meg å gjøre dette som en ekstra sikkerhet, fremfor å åpne nytt kort på gammel konto.

Det skal nemlig være mulig å tappe bankkort for mindre beløp også etter sperringer, f.eks i offline-sentraler, som parkeringshus og drosjer o.l. Den gamle kontoen min er nå nullet, så dermed slipper jeg å bekymre meg for slikt.

I dag fikk jeg dessuten alle pengene fra Visa tilbakebetalt, med følgende melding fra banken: «Utbetalingen er foretatt under forutsetning av at misbruket ikke skyldes grov uaktsomhet fra Deres side». Håper og tror det er siste ord i denne saken.

Det var slitsomt å klare seg en uke uten betalingskort, og særlig nå midt i shoppingkaoset før jul.