Arkiv

Arkiv for emne ‘Generelt’

Svindlere tømte kontoen min

21 desember 2010 1 kommentar

Natt til tirsdag i forrige uke ble kontoen min tømt av svindlere. Halv seks om morgenen ringte banken og fortalte om «mistenkelige transaksjoner» på Visa-kortet mitt som ikke passet med mønsteret for mitt kortbruk. Det var snakk om et par kjempestore transaksjoner foretatt på WalMart i USA. Saldoen min stod plutselig i 32 øre.

Selv var jeg i Norge og hadde kortet i behold, så hva som egentlig skjedde vet jeg ikke. Men noen må åpenbart ha kopiert kortet mitt, og sannsynligvis har dette skjedd under ferien min til New York i forrige måned.

Uansett, en ganske uhyggelig opplevelse. Mye kan skrives om den manglende sikkerheten bankbransjen har lagt inn i kortsystemene, men det får jeg spare til en annen anledning.

I stedet vil jeg berømme Skandiabanken for å meget raskt ta kontakt med meg, slik at kortet ble sperret, og informere meg om hva jeg måtte gjøre for å opprette en reklamasjonssak overfor Visa.

For å sikre at kortsvindlerne ikke fortsetter å tømme kontoen min i fremtiden, bestilte jeg meg nytt bankkort på en helt annen bankkonto. Den gamle vil aldri mer bli brukt. En journalistkollega anbefalte meg å gjøre dette som en ekstra sikkerhet, fremfor å åpne nytt kort på gammel konto.

Det skal nemlig være mulig å tappe bankkort for mindre beløp også etter sperringer, f.eks i offline-sentraler, som parkeringshus og drosjer o.l. Den gamle kontoen min er nå nullet, så dermed slipper jeg å bekymre meg for slikt.

I dag fikk jeg dessuten alle pengene fra Visa tilbakebetalt, med følgende melding fra banken: «Utbetalingen er foretatt under forutsetning av at misbruket ikke skyldes grov uaktsomhet fra Deres side». Håper og tror det er siste ord i denne saken.

Det var slitsomt å klare seg en uke uten betalingskort, og særlig nå midt i shoppingkaoset før jul.

Categories: Generelt Tags:

Hver uke spiller 900.000 Hattrick

1 mars 2010 Ingen kommentarer

HattrickHattrick er et av de mest populære onlinespillene som finnes, men jeg kan ikke huske å ha lest noen artikler eller blogginnlegg om dem. Spillet ble startet i Sverige i 1997.

Rundt 900.000 personer logger seg inn hver uke for å styre sin egen fotballklubb. Det finnes ligasystemer og spillere i totalt 124 land, og spillet støtter rundt 50 ulike språk.

Selv har jeg spilt Hattrick siden april 2005, det vil si i snart fem år. Klubben min heter Jølle IF.

Hver avdeling har åtte lag. Det spilles ligakamper i Norge hver lørdag, samt treningskamp midt i uken. I tillegg spilles det cup (NM) og det er også nasjonale lag, samt Hattrick Masters (Champions League) for de som er aller best.

Noe av det kuleste med Hattrick er at man kan trene, kjøpe og selge spillere. Det er en egen økonomi i spillet, der gode fotballspillere naturligvis er verdt mer enn dårlige. Man velger et treningsregime, og troppen blir litt bedre i noe hver uke. Spillerne kan trenes i mange ulike egenskaper, som gir utslag i kamp. Gode spillere har høyere lønninger, og man må hele tiden balansere inntekter og utgifter. Ellers risikerer man å bli slått konkurs (=game over). Alle kan by på spillere som er lagt ut på transferlisten, og det er budrundene (mot andre faktiske spillere verden over) som driver opp prisen. Spillet har opplevd både inflasjon og deflasjon i hele økonomien.

En annen ting som er interessant er at kampene spilles «live». Det tar faktisk 2 x 45 minutter (pluss pause) å spille ferdig en kamp. Det hender jeg følger kampene min live, omtrent som det skulle vært en vanlig fotballkamp. Ordrene til spillerne er ellers gitt i forkant av kampen. Underveis refereres begivenhetene i kampen slik de gjengis på sportssider på nettet, med korte kommentarer når noe skjer. Slik kan en omgang fortone seg (jeg foretrekker å spille med engelsk språk, men norsk er også tilgjengelig):

The terraces were silenced after 16 minutes when Jølle’s Jan Gjelsten put the guests ahead 0 – 1, following an attack on the right. After 22 minutes a combination in the middle resulted in a through ball for Vidar Wang who increased Jølle’s lead to 0 – 2. At this point in the game, defending their lead became the main priority for Jølle. 23 minutes into the match, the visitors put themselves ahead 0 – 3 as Johannes Hætta finished off an attack from the left with a spectacular scissors kick. After the ball was lifted in from the left, Jan Gjelsten was on his own in the home side’s penalty area and should have scored after 28 minutes, but missed, probably due to lack of concentration. With 35 minutes played, Jølle put themselves up 0 – 4 after an attack from the right, caused by a defensive blunder. The scorer was Henrik Pettersen. The teams went for the halftime break at 0 – 4. This half belonged to Jølle, who controlled the ball 81 percent of the time.

Det er gratis å spille. Likevel tjener selskapet bak spillet gode penger.

Hattrick har lykkes der mange har feilet. De lever godt av et gratis produkt. Hvordan får de det til? Jo, ved hjelp av den såkalte freemium-modellen:

I 2001 introduserte Hattrick en egen Supporter-pakke. Ifølge Hattrick Ltd, det svenske selskapet bak (Gibraltar-registrert, sikkert pga skattefordeler) er det dette som gjør det mulig for dem å overleve:

Hattrick Supporter is a premium service which later turns out to be what made Hattrick survive and continued being developed.

Det koster ca 30 euro å være supporter i året, eller om lag 240 norske kroner. Abonnementet gir ingen fordeler i kjernen av spillet. I stedet får man bedre statistikk, muligheten til å laste opp egen klubblogo, samle på pokaler, skriver pressemeldinger, man får sette draktnummer på spillerne, man får se spillernes ansikter og slikt. Kort sagt: spillet blir litt penere og mer brukervennlig.

Kun 3 av 8 lag i min divisjon har valgt å betale dette for tiden, men så er jeg også langt nede i ligasystemet. For tiden ligger Jølle IF an til opprykk fra 6. divisjon til 5. divisjon.

I tillegg tjener nok Hattrick noen kroner på diverse tilleggstjenester som SMS-varsel ved scoring i kamper, salg av t-skjorter og den slags.

Frivillige: Hattrick drives med hjelp av et ukjent antall frivillige hjelpere. Såkalte Gamemaster hjelper gratis til med å holde orden i spillverdenen, de tar hånd om juksere o.l. (for eksempel mistenkelige spilleroverganger). Det er egne forum-administratorer, bidragsytere som oversetter spillet til nye språk osv.

Sosialt: Hattrick satset tidlig på diskusjonsforum, føderasjoner, gjestebøker og muligheten til å sende andre spillere meldinger. Med supporter-abonnement kan man som nevnt også skrive pressemeldinger, og slik i enda større grad late som man er en ordentlig fotballklubb.

Categories: Generelt, Nettjenester, Spill Tags:

Slik møtte jeg Apple-gründeren

20 januar 2010 Ingen kommentarer

I dag vant jeg kåringen «månedens sak» for november 2009 blant alle nettstedene til Aller Internett. Det gjorde jeg for artikkelen om Apple-gründer Steve Wozniak sitt nye prosjekt.

Slik hadde det ikke blitt, hvis jeg ikke hadde vært litt sleip, dratt noen hvite løgner og hatt en solid porsjon flaks. I anledningen vil jeg her fortelle hva som skjedde.

The Woz er en av IT-bransjens grand old men. Han fant opp de første Apple-maskinene og bidro sterkt til teknologirevolusjonen med personlige datamaskiner på 70-tallet.

I november gjestet han Norge for første gang, og holdt sitt standardforedrag fra scenen i Folketeatret. Det innebærer historien om hvordan han grunnla Apple sammen med kompisen Steve Jobs i garasjen til sistnevntes foreldre. Wozniak har fortalt den historien i over tredve år, så det var lite nytt. Men det var naturligvis gøy å være til stede.

Likevel forlot jeg salen i sterk tvil om hvordan jeg skulle vinkle en reportasje. Ikke var bildene jeg hadde knipset noe særlig heller.

På vei ut av bygget ser jeg VGs teknologijournalist Pål Unanue-Zahl stå og vente. Han kjente meg igjen fra tidligere pressekonferanser. Da jeg møtte blikket hans spurte han om jeg også skulle intervjue Woz. – Ja, løy jeg.

Det var arrangørene som hadde lagt opp medieløpet etter foredraget, men vi var ikke med på listen. Etter litt venting ble vi hentet, men det ble tvil om jeg fikk lov til å være med. Jeg var jo ikke på den eksklusive listen over inviterte pressefolk.

«Jeg blir med VG og skal bare ta noen raske bilder», sa jeg mens jeg bevisst veivet med kameraet. Før jeg visste ordet av det hadde jeg klart å lure meg inn backstage, sammen med en liten eksklusiv gjeng på 3-4 journalister og én pressefotograf.

Steve Wozniak showing his Nixie Tube Watch.

(Foto: Marius Jørgenrud. Creative Commons BY-NC-SA.)

«- Den fiksa du bra», smalt det fra Zahl. Raskt gikk det opp for meg at jeg ikke bare fikk lov til å ta bilder, men antakelig fikk være med på hele intervjurunden.

Det ble en times seanse der Wozniak svarte så godt han kunne, mens han knasket nøtter fra papirkoppen sin. En skikkelig ålreit type forresten, en erkenerd med to mobiltelefoner i lomma (så han kan leke seg med programmer samtidig som han ringer…) og en klokke laget av utgåtte katoderør (Nixie Tube Watch).

Fortumlet, satt jeg meg på benken som var satt opp for journalister og knipset i vei. Det ble en times seanse der jeg lykkes ganske greit med å spørre om hva han driver med nå, som ansatt i flashminne-spesialisten Fusion IO. Dette var ikke de andre pressefolkene så veldig interessert i, så vinklingen min ble jeg ganske alene om etterpå.

VG valgte å vinkle på at de lærte Apple-gründeren å bruke iPhone. En artig (og helt sann) historie, selv om vi får legge til at Wozniak ikke er noen Apple-fanatiker. Faktisk bytter han mobiltelefoner ganske ofte. For tiden har han visstnok lagt bort iPhone til fordel for Googles Nexus One. Det sitter i ryggraden til denne mannen å sikre seg de siste nye dingsene.

Her er forresten flere av bildene mine:
The following photos are all licences under Creative Commons BY-NC-SA. (Credit: Marius Jørgenrud).

Steve Wozniak

Steve Wozniak eating nuts

Steve Wozniak

Steve Wozniak

Steve Wozniak

Steve Wozniak

Categories: Generelt, journalistikk Tags:

Ønskeliste julen 2009

5 desember 2009 Ingen kommentarer

Bloggere har en tendens til å liste opp tingene de ønsker seg til jul. Hvem vet, kanskje går ønskene da i oppfyllelse. Her er mine forslag:

Opplevelser. Leiligheten renner allerede over av ubrukelig skrap, og nei, vi trenger ikke flere kopper & kar, elektroniske salt- og pepperbøsser eller industri-size-vinopptrekker som må monteres på benk. I stedet er tipset å satse på noe du kan gjøre sammen med mottakeren av gaven. For eksempel:

  • Konsertbilletter (Backstreet Girls tredje juledag, Valentourettes speller Jokke tidlig i januar, Zeromancer i mars, Kent eller AC/DC-inspirerte Airbourne samme måned er alle gode forslag. For ikke å nevne KISS i juni…
  • Tryllerier med den svenske illusjonisten Joe Labero på Edderkoppen i Oslo.
  • Standup-show på Latter, Aker Brygge er alltid en sikker vinner.
  • Middagsinvitasjoner, enten hjemmelagd eller ute, kanskje med tilhørende kinobesøk?

Bøker. Joda, papir holder ennå koken, i motsetning til CD-er og DVD-er. Disse ønsker jeg meg:

  • «Hærværk» av danske Tom Kristensen, utgitt første gang i 1930. Vanskelig å få tak i, men jeg tar gjerne en bruktutgave, enten den er norsk eller dansk.
  • «På vegne av venner» av Kristoffer Schau
  • «Inside Steve’s brain» av Leander Kahney
  • «Planet Google: One Company’s Audacious Plan to Organize Everything We Know» av Randall Stross
  • Fagbøker om feature-journalistikk eller gonzo.

Svindyre dingser (keep on dreaming..)

Og ellers

  • To-tre favner med tørr bjørkeved
  • Brettspillene Ticket to Ride, Agricola og Shogun
  • Slutt på Norges krig i Afghanistan
  • Større kåk, alternativt at noen fikser vinduet på soverommet slik at det kan lukkes.
  • Inspirasjon og krefter til å bli ferdig med kjøkken-renoveringen jeg begynte med for tre år siden…
Categories: Dingser, Generelt Tags:

Lyser fred over DVD-ens minne

22 oktober 2009 4 kommentarer

I dag røk filmsamlingen. Det hele startet med et innfall.

Hva i all verden skal jeg med en haug gamle DVD-plater? De brukes jo ikke lenger. Film og musikk bør og skal i dag leveres over nettet.

Dermed fikk jeg den fikse ideen om å drasse med meg hele samlingen på jobben, og rett og slett gi bort alt sammen til mine gode kolleger.

Som sagt, så gjort.

Rundt hundre plater med alt fra mindre heldige kjøp (la meg skylle på Peppes film-deal) til klassikere fikk jaggu bein å gå på. Rubbel og bit forsvant gitt.

Selv håper jeg nå filmbransjen er klare for å tilby meg et skikkelig godt, lovlig alternativ levert over nettet.

Men først skal jeg kvitte meg med noen tomme hyller.

Categories: Generelt Tags: ,