Har akkurat skaffet meg verdens kuleste klokke. Dette er virkelig et stykke ingeniørkunst jeg er stolt av å bære på armen.
Klokken er laget av amerikaneren David Forbes og består av to stykk nixierør. Disse gløder opp og viser klokkeslettet når armen vris i en bestemt vinkel, typisk 45 grader. Først viser den timen, deretter minutter og til slutt sekundene. En svak elektrisk summing kan høres når katoderørene fyrer opp.
Programvaren som styrer klokken er utgitt under en åpen GPL-lisens. Dermed kan klokken omprogrammeres, selvfølgelig gitt at man har det rette utstyret for å koble seg til komponentene.
Dette er den samme klokken som Apple-gründer Steve Wozniak går rundt med.
Han elsker denne oppfinnelsen, og det er lett å se hvorfor. Den vekker oppmerksomhet, og folk lurer på hva dette er for noe. Det digre chassiet er laget av forsterket aluminium av den typen man finner i flyindustrien.
Helt siden jeg intervjuet Woz i fjor har jeg vært hekta. Men lenge var produsenten utsolgt for noen av de nødvendige delene. Da Cathode Corner endelig åpnet for nye bestillinger i mars var jeg rask med å bestille, men det tok ytterligere to og en halv måned før pakken kom frem.
Klokken koster 395 dollar pluss frakt på 35 dollar. I tollen ble jeg avkrevd 700 kroner, så til sammen kostet herligheten meg om lag 3500 kroner. Helt klart verdt både den lange ventetiden og prisen. Det er neppe noen i Norge som har maken?
Nettleseren Firefox feiret fem år i november. Jubilanten markerte dette blant annet med en såkalt viral video på Youtube.
Utstyrt med en laptop og en kraftig bærbar videoprojektor kjørte de rundt i Roma, den evige by. Her projiserte de animerte bilder av den brennende reven – rett på historiske bygninger og severdigheter i den italienske hovedstaden. Det funker som bare rakkern i kveldsmørket.
Ren reklame, selvsagt, men både kreativt og elegant. Filmen har også et ekstremt catchy lydspor. Noen som vet hvilken låt dette er? Og har noen gjort lignende stunt her til lands?
Det er noe jævlig trist over kommunale begravelser, der staten sponser en siste hilsen til de uten venner eller familie. Der står trekista med en død person, som ingen savner. Ingen kommer for å ta farvel. Det var det.
Kristopher Schau (hvem andre) tar for seg fenomenet i boka «På vegne av venner«, det samme uttrykket som brukes i dødsannonser for de som altså ikke etterlater seg noen.
Boka er tankevekkende og trist men også skrevet med humor, uten at det blir uverdig eller klamt. Den gudsløse Schau gjør her et flott stykke gonzo-journalistikk som belyser en av samfunnets mest absurde og mørke sider. Han tar hovedrollen som den som skildrer hva som skjer, og forteller ærlig om hvordan det føles å være til stede.
Kunstner
Schau er både moromann, tv-kjendis og hardrocker. Han har provosert og underholdt med bizarre prosjekter som «forfall», der han levde usunt en uke på utstilling i et butikkvindu på Karl Johan, eller i tv-serien der han bryter de syv dødssyndene en etter en. Pulinga på scenen da bandet hans Cumshots spilte på Quartfestivalen er minst like omdiskutert.
Nå har Schau altså debutert som forfatter, og nok en gang setter han dagsorden og skaper debatt. Hvilken annen norsk kunstner har klart å skape mer debatt enn ham de siste årene?
Ferdig med Kristopher Schaus «På vegne av venner». Ærlig og godt skrevet om begravelsene ingen går i, de som dør uten venner og familie. Boka er tankevekkende og trist men også skrevet med humor, uten at det blir uverdig eller klamt. Den gudsløse Schau gjør her et flott stykke gonzo-journalistikk som belyser en av samf…unnets mest absurde og mørke sider. Moromannen, hardrockeren og tusenkunstneren gjør seg til en av Norges viktigste stemmer med dette prosjektet.
Han elsker denne oppfinnelsen, og det er lett å se hvorfor. Den vekker oppmerksomhet, og folk lurer på hva dette er for noe. Det digre chassiet er laget av forsterket aluminium av den typen man finner i flyindustrien.
Siste kommentarer: