Maroder tar seg en aldri så liten pause fra blogginga.

Hvordan unngår journalister å kaste seg over samme sak som kollegaen?

Tror du det skyldes morgenmøter der en redaktør eller utgavesjef bestemmer hva som skal dekkes, og av hvem? Ikke nødvendigvis.

Uansett hvor velsmurt en redaksjon er, må man samarbeide. Det kan løses må mange vis. Møter er nevnt, men det er lite effektivt. Hos oss står lynmeldinger sentralt. Det gjør det mulig å kommunisere uansett om deler av redaksjonen jobber hjemmefra, sitter på kontoret eller er ute på reportasje.

Men enda mer sentralt er en enkel funksjon kalt Fangstomaten, som er bygget inn i vår egenutviklede publiseringsløsning.

Den består av to enkle lister: en med forslag til saker (inkludert relevante lenker), og en oversikt over artikler som er på vei. Hver journalist kan med et enkelt klikk plukke en sak fra forslagslisten. Da flyttes den over til oversikten med kommende saker, slik at alle i redaksjon lett ser hva de andre jobber med.

Har det likevel hendt at flere skriver om samme nyhet? Ja, dessverre, men heldigvis skjer det svært sjeldent, og bare hvis noen har glemt å legge inn hva de jobber med.

Facebook lanserer Places («steder») og tar samtidig rotta på geo-baserte nettjenester som Gowalla, Brightkite og Foursquare. Disse har vært kule å bruke, men ble aldri mer enn nisjeprodukter for oss fremoverlente netthoder.

Heretter angir du heller kartposisjonen din gjennom verdens største sosiale nettverk. Frem med mobilen og fortell alle vennene dine hvor du befinner deg til enhver tid.

Dette er stort. Min spådom er at dette blir mye større enn mange ser for seg.

En halv milliard mennesker bruker allerede Facebook til å fortelle og oppdage hvem som gjør hva og når. Den fjerde dimensjonen som nå altså åpner seg er «hvor».

Det store med dette er ikke at du forteller hvor du befinner deg, men at informasjonen du deler blir GPS-kodet – og at veldig mange gjør det. Bilder, tekst, video og statusoppdateringer blir med andre ord «hengende i lufta» i den virkelige fysiske verden: Ute i naturen, på pub eller museum, og kanskje til evig tid?

Er denne restauranten verdt et besøk, tenker du kanskje mens du rusler ned gata. Dra frem mobilen og se hva tidligere gjester mener. Det er dette informasjonslaget fra internett, tredd over en nøyaktig kartposisjon, som har et enormt potensial. Dette er den viktigste nyheten Facebook har kommet med noen gang, og dette har sprengkraft til å endre livene våre.

Les også geo-weben sprenger grensene, som handler om det samme. Det innlegget skrev jeg i april 2009.

Det er få ting som både er bra for hodet, lommeboka og miljøet. Bokdeling er et slik ekte kinderegg. Du gir rett og slett bort bøkene du ikke lenger trenger.

Jeg har tidligere gitt bort alle DVD-platene mine (nesten). Men selv om jeg lever så digitalt jeg kan, har jeg ennå ikke tatt skrittet fullt ut. Den gode gamle papirboka fyller noen hyller i stua.

Bøkene trenger ikke støve ned. Det er bare å innrømme det: De færreste titlene kommer du noensinne til å lese igjen. Derfor ble jeg glad når jeg oppdaget at naboen hadde lagt frem en stabel  i trappeoppgangen (bor i blokk), nærmere bestemt ved postkassene.

Vær så god forsyn dere, disse bøkene trenger jeg ikke lenger, stod det på en liten lapp.

Dermed sikret vi oss Ungdom av Arild Nyquist, samt Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi. Ikke dårlig. Kanskje burde jeg også plukket med meg en bok om hvorfor alle hater USA, men vi følte det var greit at andre også fikk være med på moroa. Et par dager senere var alle bøkene borte. 7-8 stykker.

Vi kommer til å gi bort noen bøker tilbake. Som nyvalgt styremedlem i borettslaget mitt skal jeg foreslå at vi lager en byttekasse, eller noe lignende. Ta av hjertens lyst.

En annen mulighet er å delta i det verdensomspennende initiativet BookCrossing, der man merker bøkene med ID-nummer og følger ferden videre.

Du kan også legge igjen bøker i det offentlige rom etter eget ønske. Da er det lurt å unngå skoler og restauranter, ettersom de har en tendens til å ta vare på dem i håp om at eieren kommer tilbake, påpekes det i denne diskusjonstråden på Facebook.

Hvorfor ikke legge igjen bøker på flyplassen eller i hotellets lobby i forbindelse med reise? Da blir håndbagasjen din lettere å drasse på hjemover…

iPad er ennå ikke lansert i Norge, og ventetiden ser ut til å bli lang. Mange nordmenn skaffer seg derfor en privatimportert nettfjøl.

Slik det er nå trenger disse en amerikansk iTunes-konto for å få fullt utbytte av produktet. Faktisk er det lurt å ha flere iTunes-kontoer uansett.

En amerikansk iTunes-konto gir deg nemlig tilgang til en rekke apps, e-bøker og leie av video (for å nevne noe) som norsk konto dessverre ikke gir.

Før offisiell norgeslansering er det dessuten helt nødvendig med amerikansk iTunes-tilgang for å kunne laste ned apps direkte fra iPad.

Hvis du bare har norsk iTunes-konto:
Du kan fremdeles laste ned iPad-apps til iTunes på PC/Mac, og deretter synkronisere disse over til iPad på vanlig måte, men utvalget av apps er langt dårligere med norsk konto.

Du får eksempelvis ikke tak i Apples egne produktivitetsprogrammer Pages, Numbers og Keynote med norsk konto. Disse selges enkeltvis for 10 dollar stykket i App Store.

Slik får du amerikansk iTunes-konto:
Merk: du bryter betingelsene for iTunes ved å gjøre dette. Jeg tar ikke ansvar for eventuelle problemer som følge av dette.

Selv gjorde jeg dette i april 2010, og kan bekrefte at nedenstående oppskrift fungerte.

Du har antakeligvis ikke amerikansk kredittkort. Dette krever amerikansk bankkonto.

Gavekort for amerikansk iTunes

Løsningen er å skaffe seg et gavekort fra Apple, rettere sagt et giftcard for amerikansk iTunes. Dette skaffer du enklest ved å kjøpe på eBay. Sørg for å handle med en bruker som kan skilte med gode brukeranmeldelser. Det er en ekstra beskyttelse for å ikke bli lurt.

Tips: Hvis du ikke planlegger å kjøpe apps som kun finnes i den amerikanske App Store, så holder det med minst mulig verdi på gavekortet. Jeg kjøpte to stykk gavekort på til sammen 30 dollar. Dette betalte jeg tilsvarende 240 norske kroner for.

Mine to gavekort-koder ble levert på e-post. Jeg mottok disse fire timer etter betaling via Paypal.

Når du har fått dine gavekort er det på tide å lage en helt ny iTunes konto. (Som min gamle Kung Fu-lærer alltid sa: «pay attention to details«, altså følg oppskriften til punkt og prikke.)

1. Først sørger du for å logge deg ut av iTunes på pc-en eller Mac-en din. Dette gjør du typisk øverst til venstre i programvinduet. Står det «logg på» er du good to go.

2. Gå deretter nederst i iTunes-vinduet. Der finner du et flagg som indikerer hvilken land-avdeling du befinner deg i. Klikk på flagget og sørg for å velge USA.

3. Klikk «logg på» og velg «opprett ny konto». Trykk continue, og deretter må du godta brukeravtalen (continue).

4. Nå må du skrive inn e-postadressen din. Du må bruke en annen e-postadresse enn du tidligere har registrert deg hos Apple med (norsk konto). Denne vil bli brukernavnet ditt for amerikansk iTunes.

5. Fyll ut alle detaljer unntatt kredittkortnummer. På dette punktet må du lyve: Du trenger en amerikansk bostedsadresse og telefonnummer. Jeg Googlet meg frem til et vilkårlig hotell. Selv valgte jeg ett fra New York. Hotell har som regel adresse og telefonummer oppgitt på nettsiden. Lån deres. Bruk ditt eget navn (fortrinnsvis uten æøå) eller finn på et…

I stedet for kredittkortnummer skal du velge «none» for betaling (til høyre for kredittkortvalgene), og heller fylle ut inn gavekortkoden din.

Til slutt sjekker du e-posten din og bekrefter opprettelse.

Vips, så har du registrert din amerikanske iTunes-konto.

Hvis du er som meg, har du nå to iTunes-kontoer. En norsk og en amerikansk. Logg på med din nye amerikanske konto på iPad. Dette gjøres under innstillinger.

Nå kan du laste ned gratisapps rett fra iPad, og du kan også kjøpe programmer (så mye du har dekning for på kontoen din, dvs avhengig av påfyll av eventuelle gavekort).

Hvis du senere ønsker å bytte tilbake til norsk konto, så går du bare tilbake til instillinger og logger ut, og deretter inn igjen med norsk Itunes-konto.

Det er fullt mulig å ha en iPad eller iPhone med apps som er hentet med flere ulike kontoer, men merk at du bare får oppdatert/oppgradert disse ved å være innlogget med korrekt konto.

Gowalla gir merker for steder som du sjekker inn på. Enten det er hotell, restauranter, t-banestasjoner eller hva det måtte være. Her fra iPhone-klienten deres.

Trenden er helt klar, og har vært det i en god stund allerede: Vi deler stadig mer informasjon om hvor vi befinner oss med andre. Geoweben sprenger grensene, skrev jeg for snart ett år siden. Siden den gangen har Twitter opplevd en fantastisk vekst, og innført (frivillig) geokoding av bilder og meldinger som deles med mobiltelefonen.

Foursquare og Gowalla har det siste året vokst frem som de to viktigste aktørene på området. Begge kan i korthet sammenfattes slik: Se hvor vennene dine er eller fortell hvor du selv befinner deg. Det gjør man ved å «sjekke inn» med mobilen når man befinner seg på virkelige steder, som på restaurant, kino, i butikken eller hjemme hos deg selv.

I hovedsak skiller de seg begge fra f.eks Brightkite (som jeg skriver mer om i lenken over) ved at de har innført spillelementer. Brukeren tjener opp poeng eller merker (badges and pins) basert på ulike handlinger, som det å være førstemann til å logge inn en plass. Selv har jeg inntil videre forkastet Foursquare, fordi jeg liker Gowalla bedre, særlig etter en nylig oppdatering som åpnet for opplasting av bilder.

Aftenposten skriver i dag at Gowalla kan bli det nye Twitter. Slik blir det neppe, men jeg er glad for oppslaget, fordi det viser at stedsbevisste nettjenester er på full fart inn i vanlige folks bevissthet. Tross likhetene mellom de to (dele geokodede bilder og meldinger) er det også store forskjeller. Nesten ingen benytter i dag geomuligheten i Twitter, mens den er selve essensen i tjenester som Gowalla. Twitter er genial i sin enkle form: som en plattform for å dele korte meldinger på inntil 140 tegn til mange personer samtidig. Men det er selvsagt rom for begge.

Selv bruker jeg tjenester som Gowalla til å kartlegge hvor jeg selv har vært over tid, og dele interessante tips til tilfeldige andre, som erfaringer med mat jeg bestiller på restaurant (med bilder) eller andre kulturopplevelser. Det er ikke aå interessant for meg å følge med på hva kontaktene mine til enhver tid gjør på Gowalla, selv om det er mulig.

Er mye på Saigon Lille Cafe, ja. Prøv biffsuppen deres (nr. 10 på menyen).

Håpet mitt er at flest mulig tar i bruk geotjenester. Tenk at du befinner deg utenfor en pub, restaurant eller utstilling – og lurer på om det er bryet verdt å gå inn? Dra frem mobilen og se hva gjestene før deg har opplevd.

One ring to rule them all..
Det finnes meg bekjent så langt ingen one-stop-shop-tjeneste som samler geokodede meldinger, bilder og data fra flere ulike kilder. Men både Twitter, Brightkite, Gowalla og Foursquare har åpne datasett og programmeringsgrensesnitt (API-er) tilgjengelig. Dermed burde det være en smal sak å lage en mashup eller remiks av kildene, som både gir tilgang til kartbasert innhold og gjør det mulig å sende data den andre veien: fra en applikasjon og til alle disse samtidig. Hvem tar utfordringen?

Det finnes også flere geo-baserte tjenester enn de jeg har nevnt. Google Buzz er siste skudd på stammen, en slags skamløs kopi av Twitter. Man kan selvsagt aldri avskrive nettets største lokomotiv, men enn så lenge synes jeg ikke Buzz har noe å tilføre som jeg ikke får bedre andre steder.

Geo in your face
Det går rykter om at Facebook snart åpner sin geo-krukke. Med over 400 millioner brukere kan fjøsboka bli det store lokomotivet, som virkelig får stedsbevisste nettjenester til å ta av. Og da er kanskje ikke Michael Liebholds fremtidsvisjon så langt unna lenger…