Maroder tar seg en aldri så liten pause fra blogginga.

De siste dagene har twitterverset blitt nedsøplet av denne typen meldinger:

[brukernavn] I got the Mac Heist bundle. 7 Top Mac apps worth $260+ for only $20 and got 3 great bonus apps free! http://bit.ly/heist-it

Dette er altså en salgskampanje for et knippe billige programmer til Mac. Det følger tre ekstra apps med på kjøpet dersom man spammer alle Twitter-kontaktene sine. Smart salgstriks, men ikke så smart av de fleste kundene.

Fordi MacHeist benytter bit.ly, kan vi enkelt se hvor mange som sprer og klikker på disse meldingene. Det er over 120.000 bare den siste uken. Hvor mange av disse syntes det var lurt å hore ut Twitter-kontoen sin på denne måten?

De som ønsker tilbudet kan med fordel opprette en egen Twitter-konto for formålet, helt uten kontakter – og dermed slippe å spre denne reklamen til alle og enhver. Er stygt redd for at vi bare har sett starten på denne typen viral markedsføring.

Hattrick er et av de mest populære onlinespillene som finnes, men jeg kan ikke huske å ha lest noen artikler eller blogginnlegg om dem. Spillet ble startet i Sverige i 1997.

Rundt 900.000 personer logger seg inn hver uke for å styre sin egen fotballklubb. Det finnes ligasystemer og spillere i totalt 124 land, og spillet støtter rundt 50 ulike språk.

Selv har jeg spilt Hattrick siden april 2005, det vil si i snart fem år. Klubben min heter Jølle IF.

Hver avdeling har åtte lag. Det spilles ligakamper i Norge hver lørdag, samt treningskamp midt i uken. I tillegg spilles det cup (NM) og det er også nasjonale lag, samt Hattrick Masters (Champions League) for de som er aller best.

Noe av det kuleste med Hattrick er at man kan trene, kjøpe og selge spillere. Det er en egen økonomi i spillet, der gode fotballspillere naturligvis er verdt mer enn dårlige. Man velger et treningsregime, og troppen blir litt bedre i noe hver uke. Spillerne kan trenes i mange ulike egenskaper, som gir utslag i kamp. Gode spillere har høyere lønninger, og man må hele tiden balansere inntekter og utgifter. Ellers risikerer man å bli slått konkurs (=game over). Alle kan by på spillere som er lagt ut på transferlisten, og det er budrundene (mot andre faktiske spillere verden over) som driver opp prisen. Spillet har opplevd både inflasjon og deflasjon i hele økonomien.

En annen ting som er interessant er at kampene spilles «live». Det tar faktisk 2 x 45 minutter (pluss pause) å spille ferdig en kamp. Det hender jeg følger kampene min live, omtrent som det skulle vært en vanlig fotballkamp. Ordrene til spillerne er ellers gitt i forkant av kampen. Underveis refereres begivenhetene i kampen slik de gjengis på sportssider på nettet, med korte kommentarer når noe skjer. Slik kan en omgang fortone seg (jeg foretrekker å spille med engelsk språk, men norsk er også tilgjengelig):

The terraces were silenced after 16 minutes when Jølle’s Jan Gjelsten put the guests ahead 0 – 1, following an attack on the right. After 22 minutes a combination in the middle resulted in a through ball for Vidar Wang who increased Jølle’s lead to 0 – 2. At this point in the game, defending their lead became the main priority for Jølle. 23 minutes into the match, the visitors put themselves ahead 0 – 3 as Johannes Hætta finished off an attack from the left with a spectacular scissors kick. After the ball was lifted in from the left, Jan Gjelsten was on his own in the home side’s penalty area and should have scored after 28 minutes, but missed, probably due to lack of concentration. With 35 minutes played, Jølle put themselves up 0 – 4 after an attack from the right, caused by a defensive blunder. The scorer was Henrik Pettersen. The teams went for the halftime break at 0 – 4. This half belonged to Jølle, who controlled the ball 81 percent of the time.

Det er gratis å spille. Likevel tjener selskapet bak spillet gode penger.

Hattrick har lykkes der mange har feilet. De lever godt av et gratis produkt. Hvordan får de det til? Jo, ved hjelp av den såkalte freemium-modellen:

I 2001 introduserte Hattrick en egen Supporter-pakke. Ifølge Hattrick Ltd, det svenske selskapet bak (Gibraltar-registrert, sikkert pga skattefordeler) er det dette som gjør det mulig for dem å overleve:

Hattrick Supporter is a premium service which later turns out to be what made Hattrick survive and continued being developed.

Det koster ca 30 euro å være supporter i året, eller om lag 240 norske kroner. Abonnementet gir ingen fordeler i kjernen av spillet. I stedet får man bedre statistikk, muligheten til å laste opp egen klubblogo, samle på pokaler, skriver pressemeldinger, man får sette draktnummer på spillerne, man får se spillernes ansikter og slikt. Kort sagt: spillet blir litt penere og mer brukervennlig.

Kun 3 av 8 lag i min divisjon har valgt å betale dette for tiden, men så er jeg også langt nede i ligasystemet. For tiden ligger Jølle IF an til opprykk fra 6. divisjon til 5. divisjon.

I tillegg tjener nok Hattrick noen kroner på diverse tilleggstjenester som SMS-varsel ved scoring i kamper, salg av t-skjorter og den slags.

Frivillige: Hattrick drives med hjelp av et ukjent antall frivillige hjelpere. Såkalte Gamemaster hjelper gratis til med å holde orden i spillverdenen, de tar hånd om juksere o.l. (for eksempel mistenkelige spilleroverganger). Det er egne forum-administratorer, bidragsytere som oversetter spillet til nye språk osv.

Sosialt: Hattrick satset tidlig på diskusjonsforum, føderasjoner, gjestebøker og muligheten til å sende andre spillere meldinger. Med supporter-abonnement kan man som nevnt også skrive pressemeldinger, og slik i enda større grad late som man er en ordentlig fotballklubb.

For snart ett år siden skrev jeg kommentarartikkelen Endelig planlegges «Spotify for film» for digi.no. Den planlagte svenske tjenesten jeg siktet til ble senere realisert i Voddler.com.

Denne uken fikk jeg omsider invitasjon til å prøve filmtjenesten, som det har gått gjetord om både i bloggosfæren, samt i norsk og internasjonal presse.

Dessverre ble jeg svært skuffet. Førsteinntrykket står til én på terningen, og jeg ble overrasket over hvor uferdig løsningen er, på tross av at det fremdeles dreier seg om en lukket beta.

Etter først ha løyet på meg svensk adresse (påkrevet) fikk jeg lov til å laste ned klienten. Installasjonsfilen er på nesten 50 megabyte. Den lot seg forsåvidt lett installere, men så startet problemene.

Voddler støtter ikke mus. I stedet har de lagt opp til at all styring, inkludert innlogging, skal foregå med piltastene, enter- og esc-knappen. Latterlig.

Videre er programmet stort, tungt og svært minnekrevende. Dessuten kreves det riktige skjermdrivere. Ja, du leste riktig.

Dette skulle vise seg å være et problem for meg. Aldri før har jeg slitt med å spille av film i noe format på stuemaskinen min, som nettopp er skrudd sammen for dette formålet. Men her virket det altså ikke. Bildet ble helt forvrengt.

En lite brukervennlig og klart begrenset funksjon for skjermtilpasning av innholdet fikk jeg heller aldri dreisen på.

Men nok om de tekniske problemene. Dette er tross alt en beta, og en får bare håpe at utviklerne planlegger å rette noe av dette.

Programmet bestemmer over PC-en din
Da jeg skulle prøve å se en film, viste det seg raskt at jeg måtte lide meg gjennom en reklamesnutt på noen minutter. Det er greit at tjenesten er reklamefinansiert, men det er ikke greit at det er umulig å skru av.

Er du så uheldig å velge feil film må du se hele introreklamen før du får lov til å gjøre noe som helst. Du får ikke engang skrudd av programmet. Med mindre du tyr til gode gamle Ctrl + Alt + Del, hvilket jeg ble tvunget til å gjøre.

Og da har jeg ikke engang kommet til filmutvalget. Ved første øyekast dreier det seg i all hovedsak om et knippe eldre amerikanske hollywood-produksjoner. Betaldelen av tjenesten skal, etter det jeg forstår, tilby nyere produksjoner på et senere tidspunkt.

Web 1.0
Nevnte jeg at programmet er fullstendig blottet for alt som heter tilknytning til sosiale medier eller andre nettjenester? Hvorfor ikke lenke til IMDB eller relevant ressurser, dele erfaringer brukerne imellom og tilby listefunksjoner slik vi kjenner det fra f.eks. Spotify og Wimp?

Så langt er det lite som tyder på at Voddler er løsningen på bransjeproblemet med ulovlig nedlasting, slik tjenesten selv hevder å være.

De har i hvertfall en svært lang vei å gå før jeg vurderer å bruke gratisapplikasjonen med reklame, og langt mindre betale for dette makkverket.

(Foto av Erinc Salor, creative commons)

Hva har Twitter med Tori Amos å gjøre? Sikkert ikke mer enn alt mulig annet rart, som du kan lære mer om gjennom twitter-universet.

Pop-eksentrikeren spilte i går kveld på Sentrum Scene, og kjæresten rev i billetten. Før konserten var det flere ting jeg lurte på. Som blant annet om det var sitteplasser i salen, når oppvarmingsbandet (som jeg nesten alltid forsøker å unngå) og ikke minst Tori Amos skulle begynne å spille. Jeg var også nysgjerrig på repertoaret hennes.

Alt sammen fikk jeg svar på gjennom Twitters glimrende sanntidssøk.

Dermed kunne vi unngå alt som heter kø, og slippe to timers ventetid og tilhørende ruinering i baren. En 0,4 øl koster for tiden 62 kroner på konsertstedet.

Jeg fant til og med en fersk anmeldelse av konserten hun hadde holdt dagen før i København. Ikke minst kom jeg over en lang rekke meldinger fra folk som gledet seg.

Ikke blir forundret hvis sanntidssøk tett opptil et arrangement bidrar til å heve også din totaltopplevelse.

Det hadde heller ikke forundret meg om dette kan være en lur måte å sikre seg billige billetter fra noen som i siste liten ikke kan delta.

Og, ja.. Konserten var knall.

Kan platebransjen synke særlig mye dypere? Det er med vantro man leser at aktører nå krever betalt for noen sekunders forhåndslytting av låter på iTunes. (Originalsaken VG ikke gidder å lenke til finner du her.)

Kunder i kjøpsmodus skal altså straffes for å ville lytte til et produkt før de betaler. Tankene går tilbake til tiden da vi sto i platebutikken å digga nye skiver, som vi endte opp med å kjøpe når vi likte det vi hørte. Skulle man betalt ekstra den gangen også?

Nettet kan redde musikkindustrien, men først må dinosaurusene som ikke har skjønt det dø ut. For hva trenger vi egentlig de gamle plateselskapene for i dag? De er blitt et unødvendig og sterkt fordyrende mellomledd som bare utnytter artister og låtskrivere.

Mange har ventet på at Apple selv blir et plateselskap, av den rene digitale varianten. Tiden begynner å bli moden for et slik dristig skritt.

Hvis det skjer, og artistene selv sitter igjen med størstedelen av inntektene (70 prosent, slik betingelsene er for utviklere i tilsvarende App Store), så vil det kunne gi betydelig mer inntekter enn de får i dag. Store plateselskaper gir i dag artistene typisk 2-10 prosent av inntektene. Indieselskaper opp mot 50. Apples modell gir dem altså langt mer.

Allerede før Itunes Music Store åpnet 28. april 2003 gikk det rykter om at Apple ville kjøpe opp Universal Music, verdens største plateselskap. Apple nektet den gangen for planene.

Det har også versert rykter om at de starter opp musikkselskap selv. Vedvarende rykter som startet allerede i april 2007 sier at Apple planlegger eget plateselskap, blant annet med artisten Beyonce og rapperen Jay-Z.

Og hvorfor ikke? Siden åpningen av iTunes Store har Apple solgt mange milliarder låter. I dag er dette verdens klart største salgsapparat for musikkfiler på nett, med en markedsandel på over 70 prosent.

Plateselskapene henter i dag en god del av inntektene sine fra digitalsalget, og har altså gjort seg avhengige av Apple. Apple er på sin side ikke like avhengige av dem.

Det er likevel lett å se for seg at de store plateselskapene vil bli forferdet dersom Apple gjør alvor av ryktene om å starte opp selv og dermed dinosaurusene ennå mer urydningstruede. Samtidig vil eventuelle utfall mot dette (trekke låtene sine fra iTunes) mest av alt ramme musikkelskerne. Og platebransjen har vel ikke råd til å gjøre seg enda mer upopulære hos sitt eget kundegrunnlag.

Så hva stopper egentelig Apple fra å gjøre dette?

Det kan skyldes den lange rettsfeiden Apple Inc. hadde med The Beatles’ Apple Corps om bruker av navnet «Apple». Så sent som i februar 2007 inngikk partene endelig et forlik, der Apple Inc. får lov å bruke varemerket også innen musikk.

Detaljene i dette forliket er dessverre hemmelige, men inneholder kanskje bestemmelser som hindrer Apple å starte egen label?