Maroder tar seg en aldri så liten pause fra blogginga.

I årvis har jeg drømt om å reise til New York, byen som ruver over alle andre. Uten å ha sett annet en bilder og film derfra, har jeg likevel ingen problemer med å tro David Letterman når han støtt og stadig proklamerer at han lever i «the greatest city in the world».

Så overraskelsen var stor da det viste seg at muttern ville være med. Plutselig falt noen brikker på plass, og det åpnet seg en mulighet til å dra. I morgen reiser vi, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri før har gledet meg mer til å reise noe sted.

Vi har mange, mange planer. Antakelig rekker vi neppe innom alt jeg forestiller meg. Meningen er da heller ikke å stresse rundt som japanske turister, som bare kikker kjapt gjennom kameralinsene før de flokker videre.

Nei, jeg vil kjenne på New York-stemningen, la meg forføre av omgivelsene og bare oppdage nye ting. Men klart, vi må innom en del kjente landemerker: Ground Zero, Rockerfeller Center, Wall Street, Empire State Building og Flat Iron. Skal naturligvis innom det lille som er igjen av Little Italy, må få sett Chinatown og Central Park og mye annet. Vi skal bo i Brooklyn. Det tror jeg blir bra, ikke minst på grunn av fotomulighetene fra Brooklyn Heights over mot Manhattan Skyline. Og visstnok byens beste pizza på Grimaldis.

Dessuten har jeg bestilt billetter til broadway-showet The Merchant in Venice, med selveste Al Pacino i hovedrollen. Utrolig nok skal vi få oppleve USAs beste skuespiller live fra femte rad!

Det blir nok noen overraskelser underveis også. Mistenker at mamma har bestilt helikoptertur, blant annet.

Planen er å videoblogge litt underveis. Kamera og PC er pakket og klart. Eventyret kan begynne.