Endelig er våren her. Har gått en lang søndagstur med kjæresten. Helt nydelig vær. Men byen er faen ikke mye vakker.
Søppelkassene renner over. Alle sammen. På Grünerløkka ser det ut som en bombe har gått av.
Det er noe jævlig trist over kommunale begravelser, der staten sponser en siste hilsen til de uten venner eller familie. Der står trekista med en død person, som ingen savner. Ingen kommer for å ta farvel. Det var det.
Kristopher Schau (hvem andre) tar for seg fenomenet i boka «På vegne av venner«, det samme uttrykket som brukes i dødsannonser for de som altså ikke etterlater seg noen.
Boka er tankevekkende og trist men også skrevet med humor, uten at det blir uverdig eller klamt. Den gudsløse Schau gjør her et flott stykke gonzo-journalistikk som belyser en av samfunnets mest absurde og mørke sider. Han tar hovedrollen som den som skildrer hva som skjer, og forteller ærlig om hvordan det føles å være til stede.
Kunstner
Schau er både moromann, tv-kjendis og hardrocker. Han har provosert og underholdt med bizarre prosjekter som «forfall», der han levde usunt en uke på utstilling i et butikkvindu på Karl Johan, eller i tv-serien der han bryter de syv dødssyndene en etter en. Pulinga på scenen da bandet hans Cumshots spilte på Quartfestivalen er minst like omdiskutert.
Nå har Schau altså debutert som forfatter, og nok en gang setter han dagsorden og skaper debatt. Hvilken annen norsk kunstner har klart å skape mer debatt enn ham de siste årene?
Nytt fra digi.no:
Siste kommentarer: