Maroder tar seg en aldri så liten pause fra blogginga.

Hattrick er et av de mest populære onlinespillene som finnes, men jeg kan ikke huske å ha lest noen artikler eller blogginnlegg om dem. Spillet ble startet i Sverige i 1997.

Rundt 900.000 personer logger seg inn hver uke for å styre sin egen fotballklubb. Det finnes ligasystemer og spillere i totalt 124 land, og spillet støtter rundt 50 ulike språk.

Selv har jeg spilt Hattrick siden april 2005, det vil si i snart fem år. Klubben min heter Jølle IF.

Hver avdeling har åtte lag. Det spilles ligakamper i Norge hver lørdag, samt treningskamp midt i uken. I tillegg spilles det cup (NM) og det er også nasjonale lag, samt Hattrick Masters (Champions League) for de som er aller best.

Noe av det kuleste med Hattrick er at man kan trene, kjøpe og selge spillere. Det er en egen økonomi i spillet, der gode fotballspillere naturligvis er verdt mer enn dårlige. Man velger et treningsregime, og troppen blir litt bedre i noe hver uke. Spillerne kan trenes i mange ulike egenskaper, som gir utslag i kamp. Gode spillere har høyere lønninger, og man må hele tiden balansere inntekter og utgifter. Ellers risikerer man å bli slått konkurs (=game over). Alle kan by på spillere som er lagt ut på transferlisten, og det er budrundene (mot andre faktiske spillere verden over) som driver opp prisen. Spillet har opplevd både inflasjon og deflasjon i hele økonomien.

En annen ting som er interessant er at kampene spilles «live». Det tar faktisk 2 x 45 minutter (pluss pause) å spille ferdig en kamp. Det hender jeg følger kampene min live, omtrent som det skulle vært en vanlig fotballkamp. Ordrene til spillerne er ellers gitt i forkant av kampen. Underveis refereres begivenhetene i kampen slik de gjengis på sportssider på nettet, med korte kommentarer når noe skjer. Slik kan en omgang fortone seg (jeg foretrekker å spille med engelsk språk, men norsk er også tilgjengelig):

The terraces were silenced after 16 minutes when Jølle’s Jan Gjelsten put the guests ahead 0 – 1, following an attack on the right. After 22 minutes a combination in the middle resulted in a through ball for Vidar Wang who increased Jølle’s lead to 0 – 2. At this point in the game, defending their lead became the main priority for Jølle. 23 minutes into the match, the visitors put themselves ahead 0 – 3 as Johannes Hætta finished off an attack from the left with a spectacular scissors kick. After the ball was lifted in from the left, Jan Gjelsten was on his own in the home side’s penalty area and should have scored after 28 minutes, but missed, probably due to lack of concentration. With 35 minutes played, Jølle put themselves up 0 – 4 after an attack from the right, caused by a defensive blunder. The scorer was Henrik Pettersen. The teams went for the halftime break at 0 – 4. This half belonged to Jølle, who controlled the ball 81 percent of the time.

Det er gratis å spille. Likevel tjener selskapet bak spillet gode penger.

Hattrick har lykkes der mange har feilet. De lever godt av et gratis produkt. Hvordan får de det til? Jo, ved hjelp av den såkalte freemium-modellen:

I 2001 introduserte Hattrick en egen Supporter-pakke. Ifølge Hattrick Ltd, det svenske selskapet bak (Gibraltar-registrert, sikkert pga skattefordeler) er det dette som gjør det mulig for dem å overleve:

Hattrick Supporter is a premium service which later turns out to be what made Hattrick survive and continued being developed.

Det koster ca 30 euro å være supporter i året, eller om lag 240 norske kroner. Abonnementet gir ingen fordeler i kjernen av spillet. I stedet får man bedre statistikk, muligheten til å laste opp egen klubblogo, samle på pokaler, skriver pressemeldinger, man får sette draktnummer på spillerne, man får se spillernes ansikter og slikt. Kort sagt: spillet blir litt penere og mer brukervennlig.

Kun 3 av 8 lag i min divisjon har valgt å betale dette for tiden, men så er jeg også langt nede i ligasystemet. For tiden ligger Jølle IF an til opprykk fra 6. divisjon til 5. divisjon.

I tillegg tjener nok Hattrick noen kroner på diverse tilleggstjenester som SMS-varsel ved scoring i kamper, salg av t-skjorter og den slags.

Frivillige: Hattrick drives med hjelp av et ukjent antall frivillige hjelpere. Såkalte Gamemaster hjelper gratis til med å holde orden i spillverdenen, de tar hånd om juksere o.l. (for eksempel mistenkelige spilleroverganger). Det er egne forum-administratorer, bidragsytere som oversetter spillet til nye språk osv.

Sosialt: Hattrick satset tidlig på diskusjonsforum, føderasjoner, gjestebøker og muligheten til å sende andre spillere meldinger. Med supporter-abonnement kan man som nevnt også skrive pressemeldinger, og slik i enda større grad late som man er en ordentlig fotballklubb.

Den fysiske verden er det neste naturlige skrittet for weben. Virtuelle lag med informasjon som ligger lagret i kyberrommet kobles til faktiske gjenstander, gater, bygninger, dingser og mennesker. Informasjonssamfunnet får en helt annen dimensjon enn du er vant til.

Dette er ikke lenger et fantastisk fremtidsscenarie hentet fra obskure science fiction-romaner. Denne utviklingen skjer akkurat nå.

Stedsbevisste tjenester (geo awareness) som knytter hyperlenker og informasjon til nøyaktig angitte fysiske plasser vokser frem, og det vil snart komme mange flere.

Forfatter Roy Jacobsen sier i en tv-reklame for Telenor at ingen ringer og spør hvordan du har det lenger. Dagens ungdom begynner samtalen med å spørre hvor du er. Snart blir det også unødvendig.

Geososiale nettjenester som Loopt, Brightkite, Fire Eagle (Yahoo) eller Latitude (Google) gir allerede svar på hvor vennene dine befinner seg ved hjelp av GPS-posisjonering, trådløse nett eller triangulering mellom mobilmaster.

Mange vil frykte at slike tjenester truer personvernet og at de er selveste inkarnasjonen av skrekkbildet George Orwell tegnet i sin fremtidsroman 1984. Dette tror jeg løses (som nå) ved at brukerne avgjør hvilken informasjon som skal være tilgjengelig.

Selv synes jeg det er mer interessant å tenke seg de mange mulighetene som ligger i neste skritt.

Står du utenfor en restaurant og lurer på om maten er god? Det er ingen grunn til å stole på oppstilte reklamebilder, ta i stedet frem dingsen din (fremtidsforsker Michael Liebhold fra Institute for the Future kaller det en «viewfinder») og se hva tidligere kunder opplevde.

Jeg har begynt å ta bilder av maten og legge det ut ved hjelp av Brightkite-applikasjonen til iPhone, så dette er mulig allerede i dag:

Vegetarburger fra Beach Club på Aker brygge

Følg meg på Brightkite, så får du flere mattips etter hvert. Du kan forvente en del vietnamesiske, kinesiske og indiske retter fremover..

Jeg har også integrert informasjon fra Brightkite her på bloggen min. Kartet i høyre meny viser hvor jeg til en hver tid befinner meg. (Så fremt jeg har oppdatert hvor jeg befinner meg). Jeg pusler med hvor lang forsinkelse jeg skal legge inn. Den er hemmelig så langt.

«- Nå begynner du virkelig å ta av» mente en kamerat av meg når vi var ute og drakk et par øl på fredag. Mens jeg fiklet med iPhone og «sjekket inn» virtuelt som gjest på Barfly i Stortingsgata. Samtidig begynte jeg å tenke høyt om hvilke muligheter den geobevisste weben vil få etter hvert.

Geospill
Ganske raskt så jeg for meg en gjeng mennesker som løp nedover gata, deltakere i et geobevisst interaktivt spill. Et par eldre kikket forbløffet bort på oppstandelsen og skjønte ikke bæret. De kunne nemlig ikke se det samme som spillerne. Kanskje fremtidens trening foregår i en virtuell Wolfenstein-verden midt i Oslo sentrum? Det er bare fantasien som setter grenser.

Om det blir syntetiske implantater, avanserte skjermbriller eller mobiltelefoner som gjør dette mulig skal jeg la ligge.

Det trenger selvfølgelig ikke bare være spill. Nye forretningsideer, samfunns- og nytteverdi, underholdning og sosial interaksjon kommer til å ta helt av når geoweben sprenger grensene for hva som er mulig.

Les gjerne også om Wired-journalist Mathew Honans geo-eksperiment eller NRKBeta og Øyvind Solstads artikkel om stedsbevisste tjenester.

Hva tror du fremtiden vil bringe?