Da min selvbygde stue-pc med Windows Vista døde denne uken, bestemte jeg meg for å prøve Mac for første gang. I går kjøpte jeg en Mac Mini for 6.590 kroner. Med fjernkontroll, trådløst tastatur og mus endte prisen på nærmere åtte lapper.

Boksen er skåret ut av ett stykke aluminium og er nydelig å se på. Den er langt mer plasseringsvennlig enn min forrige tv-pc. Dessuten er den tilnærmet støyfri der den står plassert under min 55-tommers Sony-skjerm.

Mac Mini er knapt større enn ruteren min, og langt mindre enn min gamle stue-pc (foran i bildet).

Liten og lydløs, altså. Begge er viktige egenskaper ved en stue-pc. I tillegg har den kraft nok til å spille av filmer i full HD-oppløsning (1080p) slik at tv-en min kommer til sin rett. Ved å laste ned VLC, Quicktime-utvidelsen Perian og Flip4Mac får man støtte for de fleste videoformatene man trenger.

Det finnes en rekke gode mediasentre til Mac: Plex, Boxee og XBMC for å nevne noen. Både fjernkontrollen og «magic mouse» egner seg godt i sammenhengen. Sistnevnte fungerer ypperlig på sofa-armlenet, som jeg bruker som underlag.

Alt ligger egentlig til rette for at Mac Mini er svært godt egnet som stuemaskin. Med ett stort unntak:

Fluelort
Ganske raskt oppdaget jeg (til min store skuffelse) at Mac OS har svært mangelfull støtte for såkalt «resolution independence». I motsetning til Windows Vista og 7 kan du ikke øke størrelsen på skrifttypene i hele operativsystemet samtidig. Resultatet er at alle menyer og vindu-titler har knøttliten skrift, fluelort på skjermen – som knapt lar seg lese når man sitter i sofaen tre meter unna. Man kan zoome med en kombinasjon av tastatur og mus, men det er en lite holdbar løsning.

Rart at Apple ikke har løst noe som Amiga støttet allerede i 1991! De tror tydeligvis at ingen bruker Mac på storskjermer. Dette er ikke en ny problemstilling. Apple har planlagt å innføre «uavhengig oppløsning» i minst seks år, men har så langt ikke levert.

Et utviklerverktøy kalt «Quartz Debug» på en medfølgende cd kan øke DPI på systemfontene. Dessverre skalerer de ulike grafiske elementene i operativsystemet dårlig, så dette fungerer etter sigende dårlig. Vurderer likevel å prøve dette i påvente av en bedre løsning.

Ikoner i Firefox
Akkurat som til Windows finnes det en rekke ulike nettlesere til Mac. Mange sverger til Apples egen Safari, men jeg foretrekker foreløpig Firefox. Mac-versjonen er likevel dårligere enn Windows-utgaven synes jeg. Det er blant annet ikke støtte for ikoner (favicon) ved siden av hurtiglenker i toolbaren.

Dette løste jeg ved å installere utvidelsen Stylish, som lar brukeren endre stilsettet som styrer programmet. Deretter fulgte jeg oppskriften fra denne nettsiden, og vips fikk jeg ikonene på plass likevel.

Så veldig mye mer har jeg ikke rukket å gjøre med den nye Mac-en min ennå.

Nettstedet Mac1.no har for øvrig skrevet en god innføring om overgangen fra Windows til Mac.

Klokken er laget av amerikaneren David Forbes og består av to stykk nixierør. Disse gløder opp og viser klokkeslettet når armen vris i en bestemt vinkel, typisk 45 grader. Først viser den timen, deretter minutter og til slutt sekundene. En svak elektrisk summing kan høres når katoderørene fyrer opp.

Programvaren som styrer klokken er utgitt under en åpen GPL-lisens. Dermed kan klokken omprogrammeres, selvfølgelig gitt at man har det rette utstyret for å koble seg til komponentene.

Dette er den samme klokken som Apple-gründer Steve Wozniak går rundt med.

Han elsker denne oppfinnelsen, og det er lett å se hvorfor. Den vekker oppmerksomhet, og folk lurer på hva dette er for noe. Det digre chassiet er laget av forsterket aluminium av den typen man finner i flyindustrien.

Helt siden jeg intervjuet Woz i fjor har jeg vært hekta. Men lenge var produsenten utsolgt for noen av de nødvendige delene. Da Cathode Corner endelig åpnet for nye bestillinger i mars var jeg rask med å bestille, men det tok ytterligere to og en halv måned før pakken kom frem.

Klokken koster 395 dollar pluss frakt på 35 dollar. I tollen ble jeg avkrevd 700 kroner, så til sammen kostet herligheten meg om lag 3500 kroner. Helt klart verdt både den lange ventetiden og prisen. Det er neppe noen i Norge som har maken?

For å si det med ordene til nettstedet Engagdet:

«A timepiece such as this could make grown geeks cry.»

En gang hadde jeg tusenvis av disketter og ikke mindre enn fire diskettstasjoner. Dette er alt som er igjen av mange år som ivrig Amiga-entusiast og aktivt medlem av et slags undergrunnsmiljø kjent som demoscenen.

To støvete tårn.  Hva inneholder de? Skal vi se:

* Viktige Amiga-programmer som Xcopy (for å kopiere disketter), musikkprogrammet Protracker og filbehandlingsprogrammet Directory Opus er blant de jeg har tatt vare på.

* Et knippe demoer (tenk musikkvideo, der effektene er programmert, grafikken er tegnet piksel for piksel i Amiga-programmet Deluxe Paint med tilhørende 4-kanalers lydspor, også det laget på Amiga).

**** I dag kan mange av disse demoene oppleves på Youtube.  For eksempel 20 år gamle Mental Hangover fra Scoopex, Enigma av Phenomena (digger fortsatt musikksporet fra denne!) og Desert Dream (del 2) av den danske gruppa Kefrens.

Sistnevnte vant demokonkurransen på The Gathering i Skedsmohallen i 1993. Jeg var så klart til stede Faktisk var jeg på alle TG-ene de første ti årene.

* Ellers har jeg spart på en rekke produksjoner som min egen demogruppe («Stone Arts») laget,  inkludert diskettavisa vi utga. Med tanke på senere karrierevalg er det artig å tenke på at jeg var redaktør for diskettavisen »Headline» som fjortis tidlig på nittitallet. Stone Arts vant blant annet 40 kilobyte intro-konkurransen på The Gathering i 1994. Flere av gruppas medlemmer ble ansatt som spillutviklere på Funcom.

Har ikke helt hjerte til å kvitte meg med disse diskettene. På loftet ligger det dessuten to Amiga-maskiner. Har både en A500 og en A1200.

Kanskje burde jeg heller gjenbruke dem som blomsterpotter? (Takk til @Eterg for tipset!)

Helt død er den ikke. Faktisk lever disketten i beste velgående.

Sony hadde riktignok 70 prosent av markedet, men andre produsenter som Imation (tidligere 3M) og Maxell har ingen planer om å slutte å lage disketter, ifølge CNN.

Dermed kan Helsedirektoratet og norske fastleger puste lettet ut. Selv i 2010 er de avhengige av diskettene for distribusjon av pasientlister. Hvert år postlegges 48.000 disketter til norske leger, har E24 funnet ut.

Ja, hvem trenger vel «nymotens» teknologi som internett og nettdistribusjon? Jeg bare trykker litt på EDB-maskinen og sender avgårde magnetiske platelagre som rommer ufattelige 1,44 megabyte per stykk. Plass til plenty med pasientlister der. Så får gutta i Posten Norge rørt litt på beina i samme slengen.

Norske helsemyndigheter er ikke alene. 3,5-tommers floppy brukes fortsatt i stor utstrekning, blant annet i India og andre utviklingsland. Mange sitter på pc-er og servere der disketten er helt nødvendig, enten som bootdisk eller som eneste mulighet for å oppdatere BIOS.

… Dette minner meg på at jeg har et knippe Amiga-disketter liggende selv. Blogger straks om hva de inneholder!

Slik det er nå trenger disse en amerikansk iTunes-konto for å få fullt utbytte av produktet. Faktisk er det lurt å ha flere iTunes-kontoer uansett.

En amerikansk iTunes-konto gir deg nemlig tilgang til en rekke apps, e-bøker og leie av video (for å nevne noe) som norsk konto dessverre ikke gir.

Før offisiell norgeslansering er det dessuten helt nødvendig med amerikansk iTunes-tilgang for å kunne laste ned apps direkte fra iPad.

Hvis du bare har norsk iTunes-konto:
Du kan fremdeles laste ned iPad-apps til iTunes på PC/Mac, og deretter synkronisere disse over til iPad på vanlig måte, men utvalget av apps er langt dårligere med norsk konto.

Du får eksempelvis ikke tak i Apples egne produktivitetsprogrammer Pages, Numbers og Keynote med norsk konto. Disse selges enkeltvis for 10 dollar stykket i App Store.

Slik får du amerikansk iTunes-konto:
Merk: du bryter betingelsene for iTunes ved å gjøre dette. Jeg tar ikke ansvar for eventuelle problemer som følge av dette.

Selv gjorde jeg dette i april 2010, og kan bekrefte at nedenstående oppskrift fungerte.

Du har antakeligvis ikke amerikansk kredittkort. Dette krever amerikansk bankkonto.

Gavekort for amerikansk iTunes

Løsningen er å skaffe seg et gavekort fra Apple, rettere sagt et giftcard for amerikansk iTunes. Dette skaffer du enklest ved å kjøpe på eBay. Sørg for å handle med en bruker som kan skilte med gode brukeranmeldelser. Det er en ekstra beskyttelse for å ikke bli lurt.

Tips: Hvis du ikke planlegger å kjøpe apps som kun finnes i den amerikanske App Store, så holder det med minst mulig verdi på gavekortet. Jeg kjøpte to stykk gavekort på til sammen 30 dollar. Dette betalte jeg tilsvarende 240 norske kroner for.

Mine to gavekort-koder ble levert på e-post. Jeg mottok disse fire timer etter betaling via Paypal.

Når du har fått dine gavekort er det på tide å lage en helt ny iTunes konto. (Som min gamle Kung Fu-lærer alltid sa: «pay attention to details«, altså følg oppskriften til punkt og prikke.)

1. Først sørger du for å logge deg ut av iTunes på pc-en eller Mac-en din. Dette gjør du typisk øverst til venstre i programvinduet. Står det «logg på» er du good to go.

2. Gå deretter nederst i iTunes-vinduet. Der finner du et flagg som indikerer hvilken land-avdeling du befinner deg i. Klikk på flagget og sørg for å velge USA.

3. Klikk «logg på» og velg «opprett ny konto». Trykk continue, og deretter må du godta brukeravtalen (continue).

4. Nå må du skrive inn e-postadressen din. Du må bruke en annen e-postadresse enn du tidligere har registrert deg hos Apple med (norsk konto). Denne vil bli brukernavnet ditt for amerikansk iTunes.

5. Fyll ut alle detaljer unntatt kredittkortnummer. På dette punktet må du lyve: Du trenger en amerikansk bostedsadresse og telefonnummer. Jeg Googlet meg frem til et vilkårlig hotell. Selv valgte jeg ett fra New York. Hotell har som regel adresse og telefonummer oppgitt på nettsiden. Lån deres. Bruk ditt eget navn (fortrinnsvis uten æøå) eller finn på et…

I stedet for kredittkortnummer skal du velge «none» for betaling (til høyre for kredittkortvalgene), og heller fylle ut inn gavekortkoden din.

Til slutt sjekker du e-posten din og bekrefter opprettelse.

Vips, så har du registrert din amerikanske iTunes-konto.

Hvis du er som meg, har du nå to iTunes-kontoer. En norsk og en amerikansk. Logg på med din nye amerikanske konto på iPad. Dette gjøres under innstillinger.

Nå kan du laste ned gratisapps rett fra iPad, og du kan også kjøpe programmer (så mye du har dekning for på kontoen din, dvs avhengig av påfyll av eventuelle gavekort).

Hvis du senere ønsker å bytte tilbake til norsk konto, så går du bare tilbake til instillinger og logger ut, og deretter inn igjen med norsk Itunes-konto.

Det er fullt mulig å ha en iPad eller iPhone med apps som er hentet med flere ulike kontoer, men merk at du bare får oppdatert/oppgradert disse ved å være innlogget med korrekt konto.

Gowalla gir merker for steder som du sjekker inn på. Enten det er hotell, restauranter, t-banestasjoner eller hva det måtte være. Her fra iPhone-klienten deres.

Trenden er helt klar, og har vært det i en god stund allerede: Vi deler stadig mer informasjon om hvor vi befinner oss med andre. Geoweben sprenger grensene, skrev jeg for snart ett år siden. Siden den gangen har Twitter opplevd en fantastisk vekst, og innført (frivillig) geokoding av bilder og meldinger som deles med mobiltelefonen.

Foursquare og Gowalla har det siste året vokst frem som de to viktigste aktørene på området. Begge kan i korthet sammenfattes slik: Se hvor vennene dine er eller fortell hvor du selv befinner deg. Det gjør man ved å «sjekke inn» med mobilen når man befinner seg på virkelige steder, som på restaurant, kino, i butikken eller hjemme hos deg selv.

I hovedsak skiller de seg begge fra f.eks Brightkite (som jeg skriver mer om i lenken over) ved at de har innført spillelementer. Brukeren tjener opp poeng eller merker (badges and pins) basert på ulike handlinger, som det å være førstemann til å logge inn en plass. Selv har jeg inntil videre forkastet Foursquare, fordi jeg liker Gowalla bedre, særlig etter en nylig oppdatering som åpnet for opplasting av bilder.

Aftenposten skriver i dag at Gowalla kan bli det nye Twitter. Slik blir det neppe, men jeg er glad for oppslaget, fordi det viser at stedsbevisste nettjenester er på full fart inn i vanlige folks bevissthet. Tross likhetene mellom de to (dele geokodede bilder og meldinger) er det også store forskjeller. Nesten ingen benytter i dag geomuligheten i Twitter, mens den er selve essensen i tjenester som Gowalla. Twitter er genial i sin enkle form: som en plattform for å dele korte meldinger på inntil 140 tegn til mange personer samtidig. Men det er selvsagt rom for begge.

Selv bruker jeg tjenester som Gowalla til å kartlegge hvor jeg selv har vært over tid, og dele interessante tips til tilfeldige andre, som erfaringer med mat jeg bestiller på restaurant (med bilder) eller andre kulturopplevelser. Det er ikke aå interessant for meg å følge med på hva kontaktene mine til enhver tid gjør på Gowalla, selv om det er mulig.

Er mye på Saigon Lille Cafe, ja. Prøv biffsuppen deres (nr. 10 på menyen).

Håpet mitt er at flest mulig tar i bruk geotjenester. Tenk at du befinner deg utenfor en pub, restaurant eller utstilling – og lurer på om det er bryet verdt å gå inn? Dra frem mobilen og se hva gjestene før deg har opplevd.

One ring to rule them all..
Det finnes meg bekjent så langt ingen one-stop-shop-tjeneste som samler geokodede meldinger, bilder og data fra flere ulike kilder. Men både Twitter, Brightkite, Gowalla og Foursquare har åpne datasett og programmeringsgrensesnitt (API-er) tilgjengelig. Dermed burde det være en smal sak å lage en mashup eller remiks av kildene, som både gir tilgang til kartbasert innhold og gjør det mulig å sende data den andre veien: fra en applikasjon og til alle disse samtidig. Hvem tar utfordringen?

Det finnes også flere geo-baserte tjenester enn de jeg har nevnt. Google Buzz er siste skudd på stammen, en slags skamløs kopi av Twitter. Man kan selvsagt aldri avskrive nettets største lokomotiv, men enn så lenge synes jeg ikke Buzz har noe å tilføre som jeg ikke får bedre andre steder.

Geo in your face
Det går rykter om at Facebook snart åpner sin geo-krukke. Med over 400 millioner brukere kan fjøsboka bli det store lokomotivet, som virkelig får stedsbevisste nettjenester til å ta av. Og da er kanskje ikke Michael Liebholds fremtidsvisjon så langt unna lenger…

YouTube – Rudess Meets Bebot.

Utstyrt med en laptop og en kraftig bærbar videoprojektor kjørte de rundt i Roma, den evige by. Her projiserte de animerte bilder av den brennende reven – rett på historiske bygninger og severdigheter i den italienske hovedstaden. Det funker som bare rakkern i kveldsmørket.

Ren reklame, selvsagt, men både kreativt og elegant. Filmen har også et ekstremt catchy lydspor. Noen som vet hvilken låt dette er? Og har noen gjort lignende stunt her til lands?

Folk visste ikke om farene ved internett for 1500-2000 år siden, heter det i en uttalelse undertegnet lederen i Islamsk Råd.

Internett er rett og slett forgiftning for muslimer. I sosiale nettjenester, lynmeldingsklienter, e-post og søkemotorer kan man uten forvarsel bli påtvunget skittent innhold, sier Bhatti i et intervju med TV 2.

Under kveldens demonstrasjon mot karikaturtegningene blir det viet plass til en egen parole mot det han kaller satanisk og uren teknologi.

Det oppsiktsvekkende funnet får nå internasjonale konsekvenser. Irans øverste religiøse leder, Ayatollah Ali Khamenei, har besluttet et allment forbud mot nøytrale nett, som han mener er altfor nøytrale.

Det er bestemt at en egen muslimsk satelitt skal skytes opp, for å tilby muslimer et eget lukket nettverk. Her vil båndbredden imidlertid være begrenset til ISDN-hastighet, men til gjengjeld skal det kun være mulig å besøke forhåndsgodkjente muslimske nettsider.

En egen avansert algoritme er utviklet i samarbeid med kinesiske myndigheter. Denne skal innfelles i en ny versjon av den islamske nettleseren Qur’an Browser.

Qur’an Browser skuler alle latinske bokstaver og blasfemiske ord, samt alle nakenbilder. En egen plugin er utviklet for å minne brukeren om bønnetider mens man surfer.

Det nye Halal-nettet skal være heleid av Det islamske verdensforbund. De har nedfelt i statuttene sine at infrastrukturen ikke kan benyttes mellom soloppgang og solnedgang under fastemåneden Ramadan.

Jens gir 17 mill
Den rødgrønne regjeringen har besluttet å gi 17 millioner kroner i bistand til utvikling av Qur’an Browser. Pengene går naturligvis ikke til en norsk versjon, men er ment som en offergave for å blidgjøre alle som ble sinte da norske aviser trykket de omstridte Muhammed-karikaturene.

- Spørsmålet om religiøst tilpasset teknologi er et prinsipielt spørsmål. Rike land må forplikte seg til å hjelpe med å bidra til innovasjon på dette feltet, sier statsminister Jens Stoltenberg til NRK Nyheter.

Ikke kosher
Etter en ny tolkning av tredje og femte Mosebok har også mange jøder kommet frem til at internett er upassende og bryter med påbudene i den religiøse loven halakha.

Nettet er nemlig fullt av matoppskrifter der det blandes kjøtt og melk. Denne matkombinasjonen er ikke tillatt å spise for jøder. Etter en helhetsvurdering har Den jødiske verdenskongress kommet frem til at den enkleste løsningen er å innføre et generelt forbud mot nettsurfing, for å hindre uheldig påvirkning.

Dette forbudet tolkes imidlertid forskjellig innen ulike jødiske miljøer, og man antar at kun ultraortodokse jøder vil følge oppfordringen.

Spillavhengig
Det varsles om demonstrasjoner også utenfor Vatikanet, med krav om lignende regler for katolikker.

De blir trolig møtt med liten forståelse av Pave Benedikt XVI. Nylig ble det kjent at paven er sterkt avhengig av online-spillet World of Warcraft, noe som har falt mange katolikker tungt for brystet.