Da min selvbygde stue-pc med Windows Vista døde denne uken, bestemte jeg meg for å prøve Mac for første gang. I går kjøpte jeg en Mac Mini for 6.590 kroner. Med fjernkontroll, trådløst tastatur og mus endte prisen på nærmere åtte lapper.

Boksen er skåret ut av ett stykke aluminium og er nydelig å se på. Den er langt mer plasseringsvennlig enn min forrige tv-pc. Dessuten er den tilnærmet støyfri der den står plassert under min 55-tommers Sony-skjerm.

Mac Mini er knapt større enn ruteren min, og langt mindre enn min gamle stue-pc (foran i bildet).

Liten og lydløs, altså. Begge er viktige egenskaper ved en stue-pc. I tillegg har den kraft nok til å spille av filmer i full HD-oppløsning (1080p) slik at tv-en min kommer til sin rett. Ved å laste ned VLC, Quicktime-utvidelsen Perian og Flip4Mac får man støtte for de fleste videoformatene man trenger.

Det finnes en rekke gode mediasentre til Mac: Plex, Boxee og XBMC for å nevne noen. Både fjernkontrollen og «magic mouse» egner seg godt i sammenhengen. Sistnevnte fungerer ypperlig på sofa-armlenet, som jeg bruker som underlag.

Alt ligger egentlig til rette for at Mac Mini er svært godt egnet som stuemaskin. Med ett stort unntak:

Fluelort
Ganske raskt oppdaget jeg (til min store skuffelse) at Mac OS har svært mangelfull støtte for såkalt «resolution independence». I motsetning til Windows Vista og 7 kan du ikke øke størrelsen på skrifttypene i hele operativsystemet samtidig. Resultatet er at alle menyer og vindu-titler har knøttliten skrift, fluelort på skjermen – som knapt lar seg lese når man sitter i sofaen tre meter unna. Man kan zoome med en kombinasjon av tastatur og mus, men det er en lite holdbar løsning.

Rart at Apple ikke har løst noe som Amiga støttet allerede i 1991! De tror tydeligvis at ingen bruker Mac på storskjermer. Dette er ikke en ny problemstilling. Apple har planlagt å innføre «uavhengig oppløsning» i minst seks år, men har så langt ikke levert.

Et utviklerverktøy kalt «Quartz Debug» på en medfølgende cd kan øke DPI på systemfontene. Dessverre skalerer de ulike grafiske elementene i operativsystemet dårlig, så dette fungerer etter sigende dårlig. Vurderer likevel å prøve dette i påvente av en bedre løsning.

Ikoner i Firefox
Akkurat som til Windows finnes det en rekke ulike nettlesere til Mac. Mange sverger til Apples egen Safari, men jeg foretrekker foreløpig Firefox. Mac-versjonen er likevel dårligere enn Windows-utgaven synes jeg. Det er blant annet ikke støtte for ikoner (favicon) ved siden av hurtiglenker i toolbaren.

Dette løste jeg ved å installere utvidelsen Stylish, som lar brukeren endre stilsettet som styrer programmet. Deretter fulgte jeg oppskriften fra denne nettsiden, og vips fikk jeg ikonene på plass likevel.

Så veldig mye mer har jeg ikke rukket å gjøre med den nye Mac-en min ennå.

Nettstedet Mac1.no har for øvrig skrevet en god innføring om overgangen fra Windows til Mac.

For meg er svaret enkelt. Plata skal ligge på stuebordet, for rask tilgang til surfing, sosiale nettverk, e-post, netthandel, enkle spill. Jeg ser for meg at den blir perfekt for å vise frem bilder. Det blir også en kjekk dings å blogge med. Utvilsomt også en flott reisevenn på tog, fly eller lengre bussturer, selv om det for meg primært blir noe å krype opp i sofakroken med.

Jeg ser ikke bort fra at brettet også vil vise seg meget godt egnet til andre ting, som jeg ennå ikke har tenkt på. Jeg har gjort meg noen tanker om apps som vil egne seg særdeles bra på den store berøringsskjermen. De har jeg ikke tenkt å dele her nå, ettersom jeg vurderer å lære meg Objective C og kanskje lage noe selv en dag.

Ingen multitasking og støtte for flash har blitt nevnt som de viktigste motforestillingene blant mine teknologifrelste kolleger. Det plager meg ikke. Dette er ingen bærbar pc, og jeg vil kun ha behov for å gjøre én ting av gangen på den. Flash er uansett noe dritt, så at det ikke støttes regner jeg nesten som en feature. Det eneste man strengt tatt trenger flash til er video, men iPad støtter Youtube, og ellers regner jeg med at videostøtte snart er på plass i HTML5 native.

Valget står nå på om jeg skal ha 3G-utgaven eller ikke. Ulempen er at det koster 130 dollar ekstra, og dessuten blir ikke denne versjonen klar før måneden etter lansering i mars. 16 gigabyte holder lenge, trenger jeg mer plass lagrer jeg innholdet i nettskyen.

Her er noen andres reaksjoner på hva iPad kan brukes til: VG, VG(2), VG(3), TV2, NRKbeta.

Kanskje stemmer ryktene, Apple er kjent for sitt nærmest paranoide hemmelighetskremmeri rundt produktlanseringer. Jeg og mange med meg tror nå tiden er moden for et berøringsbrett med mellom 7-10 tommers skjerm fra Steve Jobs og Co. En slags forvokst iPhone, et surfebrett og en multimedia-fjøl.

Illustration of an Apple tablet: Photo Giddy/Flickr

La oss tenke oss at et slik produkt er på trappene. Vil det bli en suksess? Klarer de å skape et behov i markedet? Hvilke eksisterende produkter og aktører utfordres av dette?

Jeg har vondt for å tro at Apple lar denne anledningen til å konkurrere ut både Amazons Kindle og netbook-markedet gå fra seg.