Maroder tar seg en aldri så liten pause fra blogginga.

De fleste bloggere sliter med spam. WordPress har løst mye av problemet gjennom det utmerkede tillegget Akismet. Med dette systemet på plass, havner så godt som alle spaminnlegg i søplekassen.

Likevel går en god del tid med på å følge med, for å unngå eventuelle falske negativer, altså kommentarer som feilaktig blir merket som søppel.

Dessuten har jeg merket meg at langt på vei det meste at driten stammer fra noen få spambots. En god del har mer eller mindre samme IP-adresse, eller deler av en IP-range.

Derfor bestemte jeg meg for å luke vekk verstingene.

Webserveren Apache har en konfigurasjonsfil kalt .htaccess. Dette er et svært kraftig verktøy, men man må være stø på hånda for å bruke den.

Filen kan i verste fall gi uvedkommende tilgang til serveren, så dette er en jobb for viderekomne og folk som vet hva de driver med. Ikke alle webhotell tillater slik konfigurasjon, men det gjør heldigvis min.

Dermed var det bare å plassere de mest hissige spammerne i en slik fil etter følgende regelsett:

RewriteEngine on
RewriteBase /

ErrorDocument 403 /errors/403.html

# Remove spammers
order allow,deny
deny from 194.8.
deny from 91.206.183.
allow from all

Her har jeg definert en egen feilmeldingside med kode 403 som spammerne får opp. Dersom man sløyfer denne, eller legger regelen under blokkeringslisten, så vil besøk av IP-adresser du stopper resultere i en uendelig loop med ekstra belastning på webserveren. Det vil du typisk unngå.

Feilmeldingssiden er helt nøytral. Dette er bevisst. Det er ingen vits å lage en feilmeldingsside der man slenger dritt til besøkende man blokkerer, å mobbe spammere osv. Slike meldinger innbyr til hacking.

Den første IP-rangen jeg nekter tilgang består bare av to tall. Alle med IP-adresse som begynner på 194.8… blir blokkert. Det er også mulig å blokkere en enkelt IP-adresse med alle fire segmentene (a.b.c.d), men det er mindre nyttig i kampen mot sofistikerte spammere, som gjerne veksler mellom ulike adresser.

Før jeg gjorde dette fikk jeg rundt 30-40 spam i WordPress sin søppelkasse hver dag. Etter innføringen har jeg ikke fått en eneste spammelding. Men det dukker sikkert opp noen etter hvert, og da noterer jeg meg adressene i administrasjonsgrensesnittet til WordPress, og legger gjengangerne inn i killfilteret.

Aller Internett innførte Twingly-tjenesten for alle sine nettpublikasjoner tidligere i år, slik flere nettaviser har gjort før dem.

Twingly er en bloggsøkemotor som enkelt forklart gjør det mulig for bloggere å koble egne innlegg mot nettavisenes artikler, ikke ulikt metoden der blogger kobles mot hverandre gjennom såkalte «trackbacks«.

Brukt riktig kan dette gi leserne verdiøkning ved å tilby utvidet debatt og nye vinklinger. Samtidig får nettavisene og bloggene verdi i kraft av økt «Google-juice«, vår tids nye valuta.

Flere lenker inn mot ett nettsted fører til bedre ranking i søkemotorene, og potensielt mer trafikk over tid. Dette kan altså gi en vinn-vinn-situasjon for alle involverte.

Etter å ha fulgt hva slags bloggere som utnytter denne muligheten viser det seg dessverre at Twingly også misbrukes en del.

Flere utnytter tilbudet ved å koble inn blogginnlegg helt blottet for eget innhold. Noen stjeler bare et avsnitt eller to fra en sak. Slike blogger er ofte fulle av Google-annonser, så hensikten med praksisen kan vanskelig misforstås.

Andre kommer med drøye påstander, der journalisten kanskje latterliggjøres i bloggen, men uten å tilby tilsvarsrett. Det finnes blogger som har skrudd av kommentarfunksjonen kategorisk.

Det kan stilles spørsmål ved om disse bloggene i det hele tatt er blogger, ettersom kommentarfunksjonen er et av de viktigste kjennetegnene ved blogg som medium.

Jeg kaller dem minusblogger. Ikke bare har de ingen ting å tilføre, de stjeler, utnytter andre og forsøpler internett.

Klikkhoreri er vanligvis betegnelsen nettbransjen bruker om saker som overselges gjennom å love mer i tittel/ingress enn artikkelen leverer, gjerne i kombinasjon med ekstremt tabloide vinklinger. Leseren blir lurt til å klikke.

Twingly-lenkede blogginnlegg (du finner dem under artikler på digi.no, dinside.no og mange andre publikasjoner) uten annet innhold enn meningsløs svada og reklame er selvsagt like ille, de er klikkhorer de også – prostituert for annonsekroner og Google-saft.

De verste tilfellene kommer til å bli luket vekk, ved at nettavisene filterer dem vekk. Foreløpig har det ikke vært en prioritert oppgave, ettersom vi er i en lærefase, men minusbloggene bør ikke føle seg for trygge.

Akkurat nå: Faith No More – Stripsearch

Bedriftsblogging er en relativt ny kommunikasjonskanal med stort potensial for dialog med publikum. Ved å fortelle hva du driver med kan virksomheten få nyttige innspill og gjøre seg verdifulle erfaringer i samspill med brukerne. Potensialet for gevinst er derfor stort.

Fenomenet startet i USA og store amerikanske IT-selskaper som Microsoft og Google har vært veldig aktive. Jeg vet ikke hvor oppdatert denne listen er, men den gir uansett en pekepinn over hvor mange selskaper som har kastet seg på bølgen.

Her til lands har særlig NRK lykkes med sin populære NRKbeta. Andre eksempler på norske bedriftsblogger er Telenor, Dell, Sesambloggen (som muligens legges ned nå som Sesam legges ned?), Finn labs, Teknisk Beta, Sparebank 1 og VG Meta.

IT- og mediebedrifter er selvsagte kandidater til å prøve ut nye teknologiske mediekanaler, men jeg mener bedriftsbloggen bør appellere til langt flere. Offentlige myndigheter og støvete etater vil bare ha fordeler av å gjøre seg mer tilgjengelige for folk. Det samme med transportselskaper.

Ruter (tidligere Oslo Sporveier) får ofte så hatten passer av irriterte kunder. Mange lar sin frustrasjon over kollektivtilbudet deres flomme ut på nettet. Jeg tviler på at de rette menneskene i virksomheten får med seg alt dette, men det burde de. Hadde de bare hatt en blogg kunne de 1) fått vite om kritikken, slik at de kunne 2) lære av den, eller 3) fått anledning til å forklare seg. Det kunne igjen ført til 4) å unngå konflikt og kanskje på sikt 5) fått bedre omdømme.

Det er når man får negativ kritikk at man har muligheten til å rette opp inntrykket, og kanskje sågar komme ut av det med bedre omdømme enn før. Kundene dine prater allerede om deg på nettet. Du har altså ingenting å tape på å delta i samtalen.

Dessverre har ikke min arbeidsgiver (Aller Internett) startet en bedriftsblogg ennå, men jeg tror det bare er et spørsmål om tid før noe skjer. Aller har flere dataredaksjoner (DinSide Data, ITavisen og digi.no) hvor det er flere journalister (hei Pål Joakim!) som ønsker seg dette. Det hadde vært gøy å fått til noe sammen med søsterpublikasjonene våre.

Samtidig må det sies at vi har en tidvis svært god debatt knyttet til sakene i våre publikasjoner. Her deltar også journalistene, så vi er på ingen måte uten dialog med leserne våre.

Del tabbene
Det foregår mye spennende i redaksjonene som aldri kommer til uttrykk i artiklene som publiseres. Alt fra halvgode ideer (som kanskje egentlig er supre, hvem vet), ekstramateriale eller kanskje til og med tabber. Jeg har ved flere anledninger angret en vinkling eller arbeidsmetode, og kunne delt dette med andre. Det kunne blitt godt stoff i en blogg. Stadig oftere sitter jeg også med små videosnutter etter feltarbeid som kanskje er bedre egnet for en blogg enn den klassiske artikkelen.

Nye arbeidsmetoder for fremtidens journalister, verktøy, live blogging, tanker og erfaringer rundt bruk av lisensiering av verk gjennom creative commons eller informasjon om nettstatistikk er bare noen andre eksempler på de mange mulighetene for tema som finnes for en slik blogg.

NRKbeta kaller seg moderskipets sandkasse for teknologi og nye medier. En bedriftsblogg der digi.no deltar ville nødvendigvis måtte ha en lignende tilnærming.

Jeg håper vi snart får en sånn blogg på jobben. I mellomtiden kan det godt hende at jeg (i likhet med Pål Joakim) deler noen erfaringer fra jobben her på min private blogg. Det burde være unødvendig å nevne, men jeg skriver det likevel: alt jeg skriver her står for min egen regning.

Nå har jeg endelig fått ut fingern og laget min egen blogg.