Gowalla gir merker for steder som du sjekker inn på. Enten det er hotell, restauranter, t-banestasjoner eller hva det måtte være. Her fra iPhone-klienten deres.

Trenden er helt klar, og har vært det i en god stund allerede: Vi deler stadig mer informasjon om hvor vi befinner oss med andre. Geoweben sprenger grensene, skrev jeg for snart ett år siden. Siden den gangen har Twitter opplevd en fantastisk vekst, og innført (frivillig) geokoding av bilder og meldinger som deles med mobiltelefonen.

Foursquare og Gowalla har det siste året vokst frem som de to viktigste aktørene på området. Begge kan i korthet sammenfattes slik: Se hvor vennene dine er eller fortell hvor du selv befinner deg. Det gjør man ved å «sjekke inn» med mobilen når man befinner seg på virkelige steder, som på restaurant, kino, i butikken eller hjemme hos deg selv.

I hovedsak skiller de seg begge fra f.eks Brightkite (som jeg skriver mer om i lenken over) ved at de har innført spillelementer. Brukeren tjener opp poeng eller merker (badges and pins) basert på ulike handlinger, som det å være førstemann til å logge inn en plass. Selv har jeg inntil videre forkastet Foursquare, fordi jeg liker Gowalla bedre, særlig etter en nylig oppdatering som åpnet for opplasting av bilder.

Aftenposten skriver i dag at Gowalla kan bli det nye Twitter. Slik blir det neppe, men jeg er glad for oppslaget, fordi det viser at stedsbevisste nettjenester er på full fart inn i vanlige folks bevissthet. Tross likhetene mellom de to (dele geokodede bilder og meldinger) er det også store forskjeller. Nesten ingen benytter i dag geomuligheten i Twitter, mens den er selve essensen i tjenester som Gowalla. Twitter er genial i sin enkle form: som en plattform for å dele korte meldinger på inntil 140 tegn til mange personer samtidig. Men det er selvsagt rom for begge.

Selv bruker jeg tjenester som Gowalla til å kartlegge hvor jeg selv har vært over tid, og dele interessante tips til tilfeldige andre, som erfaringer med mat jeg bestiller på restaurant (med bilder) eller andre kulturopplevelser. Det er ikke aå interessant for meg å følge med på hva kontaktene mine til enhver tid gjør på Gowalla, selv om det er mulig.

Er mye på Saigon Lille Cafe, ja. Prøv biffsuppen deres (nr. 10 på menyen).

Håpet mitt er at flest mulig tar i bruk geotjenester. Tenk at du befinner deg utenfor en pub, restaurant eller utstilling – og lurer på om det er bryet verdt å gå inn? Dra frem mobilen og se hva gjestene før deg har opplevd.

One ring to rule them all..
Det finnes meg bekjent så langt ingen one-stop-shop-tjeneste som samler geokodede meldinger, bilder og data fra flere ulike kilder. Men både Twitter, Brightkite, Gowalla og Foursquare har åpne datasett og programmeringsgrensesnitt (API-er) tilgjengelig. Dermed burde det være en smal sak å lage en mashup eller remiks av kildene, som både gir tilgang til kartbasert innhold og gjør det mulig å sende data den andre veien: fra en applikasjon og til alle disse samtidig. Hvem tar utfordringen?

Det finnes også flere geo-baserte tjenester enn de jeg har nevnt. Google Buzz er siste skudd på stammen, en slags skamløs kopi av Twitter. Man kan selvsagt aldri avskrive nettets største lokomotiv, men enn så lenge synes jeg ikke Buzz har noe å tilføre som jeg ikke får bedre andre steder.

Geo in your face
Det går rykter om at Facebook snart åpner sin geo-krukke. Med over 400 millioner brukere kan fjøsboka bli det store lokomotivet, som virkelig får stedsbevisste nettjenester til å ta av. Og da er kanskje ikke Michael Liebholds fremtidsvisjon så langt unna lenger…

Dette er ikke lenger et fantastisk fremtidsscenarie hentet fra obskure science fiction-romaner. Denne utviklingen skjer akkurat nå.

Stedsbevisste tjenester (geo awareness) som knytter hyperlenker og informasjon til nøyaktig angitte fysiske plasser vokser frem, og det vil snart komme mange flere.

Forfatter Roy Jacobsen sier i en tv-reklame for Telenor at ingen ringer og spør hvordan du har det lenger. Dagens ungdom begynner samtalen med å spørre hvor du er. Snart blir det også unødvendig.

Geososiale nettjenester som Loopt, Brightkite, Fire Eagle (Yahoo) eller Latitude (Google) gir allerede svar på hvor vennene dine befinner seg ved hjelp av GPS-posisjonering, trådløse nett eller triangulering mellom mobilmaster.

Mange vil frykte at slike tjenester truer personvernet og at de er selveste inkarnasjonen av skrekkbildet George Orwell tegnet i sin fremtidsroman 1984. Dette tror jeg løses (som nå) ved at brukerne avgjør hvilken informasjon som skal være tilgjengelig.

Selv synes jeg det er mer interessant å tenke seg de mange mulighetene som ligger i neste skritt.

Står du utenfor en restaurant og lurer på om maten er god? Det er ingen grunn til å stole på oppstilte reklamebilder, ta i stedet frem dingsen din (fremtidsforsker Michael Liebhold fra Institute for the Future kaller det en «viewfinder») og se hva tidligere kunder opplevde.

Jeg har begynt å ta bilder av maten og legge det ut ved hjelp av Brightkite-applikasjonen til iPhone, så dette er mulig allerede i dag:

Vegetarburger fra Beach Club på Aker brygge

Følg meg på Brightkite, så får du flere mattips etter hvert. Du kan forvente en del vietnamesiske, kinesiske og indiske retter fremover..

Jeg har også integrert informasjon fra Brightkite her på bloggen min. Kartet i høyre meny viser hvor jeg til en hver tid befinner meg. (Så fremt jeg har oppdatert hvor jeg befinner meg). Jeg pusler med hvor lang forsinkelse jeg skal legge inn. Den er hemmelig så langt.

«- Nå begynner du virkelig å ta av» mente en kamerat av meg når vi var ute og drakk et par øl på fredag. Mens jeg fiklet med iPhone og «sjekket inn» virtuelt som gjest på Barfly i Stortingsgata. Samtidig begynte jeg å tenke høyt om hvilke muligheter den geobevisste weben vil få etter hvert.

Geospill
Ganske raskt så jeg for meg en gjeng mennesker som løp nedover gata, deltakere i et geobevisst interaktivt spill. Et par eldre kikket forbløffet bort på oppstandelsen og skjønte ikke bæret. De kunne nemlig ikke se det samme som spillerne. Kanskje fremtidens trening foregår i en virtuell Wolfenstein-verden midt i Oslo sentrum? Det er bare fantasien som setter grenser.

Om det blir syntetiske implantater, avanserte skjermbriller eller mobiltelefoner som gjør dette mulig skal jeg la ligge.

Det trenger selvfølgelig ikke bare være spill. Nye forretningsideer, samfunns- og nytteverdi, underholdning og sosial interaksjon kommer til å ta helt av når geoweben sprenger grensene for hva som er mulig.

Les gjerne også om Wired-journalist Mathew Honans geo-eksperiment eller NRKBeta og Øyvind Solstads artikkel om stedsbevisste tjenester.

Hva tror du fremtiden vil bringe?