Det betyr at du kan lese av informasjon og benytte interaktive tjenester knyttet til helt vanlige fysiske ting, bygninger og steder.

Hvor gammelt er det spesielle treet du ser i skogen? Hvilken tresort er det? Hvilke spennnede historier knytter seg til akkurat denne bekken (går det ørret der?). Kanskje har noen lagt igjen noen tanker (et dikt?) som svever i lufta, knyttet til nøyaktig denne plassen…

Det er slike spørsmål som kan besvares av geobevisste nettjenester, som allerede har begynt å ta weben ut i den virkelige verden. (Les også geoweben sprenger grensene, som jeg tidligere har skrevet).

Utvidet virkelighet («Augmented Reality») er betegnelsen på dette høyst virkelige fagområdet, som det har vært forsket på i vel tyve år allerede, særlig innen militæret. På mange måter er AR det motsatte av Virtual Reality (VR), som bare skaper en liksomverden med tredimensjonelle verdener og figurer. Den utvidede virkeligheten kler i stedet nye lag med informasjon på eksisterende fysiske objekter.

Dette kan for eksempel være tenkt brukt for kraftforskere som får visualisert radioaktiv strålig i landskapet, som ellers er usynlig. Eller hva med visuelle markører og interaktive brukermanualer for montering av IKEA-møbler?

Teknologien dette krever finnes allerede. Du må ha en leser som tolker informasjonen. Leseren (av fremtidsforskere omtalt som en «viewfinder») kan være spesielle digitale briller, håndholdte enheter – eller lenger frem i tid: informasjon projisert rett på netthinnen.

Selskapet Mobilizy opplyser at AR nå er på vei til den nyeste versjonen av Apples iPhone:

«We are a collection of augmented reality (AR) enthusiasts and professionals (from business and academia), who have been working on a multitude of AR apps for the iPhone. These apps are poised to change the way people interact with the real world.»

Programvare for utvidet virkelighet kommer til iPhone 3GS med versjon 3.1 av iPhones operativsystem, som trolig lanseres i begynnelsen av september. Det kunngjør selskapet i et blogginnlegg.

Flere jobber med løsninger som snart er klare. En variant gir opplysninger om hvor nærmeste t-banestasjon i New York befinner seg, som denne filmsnutten jeg fant på YouTube demonstrerer:

New York Nearest Subway Augmented Reality on iPhone

Bruksområdene for slik teknologi er bare begrenset til fantasien. Det er bare å glede seg til hva underholdningsbransjen og spillindustrien kan finne på!

Etter hvert får nok du og jeg egne interaktive lag med informasjon knyttet til oss som personer. Tanken er like skremmende som den er spennende.

Dette er ikke lenger et fantastisk fremtidsscenarie hentet fra obskure science fiction-romaner. Denne utviklingen skjer akkurat nå.

Stedsbevisste tjenester (geo awareness) som knytter hyperlenker og informasjon til nøyaktig angitte fysiske plasser vokser frem, og det vil snart komme mange flere.

Forfatter Roy Jacobsen sier i en tv-reklame for Telenor at ingen ringer og spør hvordan du har det lenger. Dagens ungdom begynner samtalen med å spørre hvor du er. Snart blir det også unødvendig.

Geososiale nettjenester som Loopt, Brightkite, Fire Eagle (Yahoo) eller Latitude (Google) gir allerede svar på hvor vennene dine befinner seg ved hjelp av GPS-posisjonering, trådløse nett eller triangulering mellom mobilmaster.

Mange vil frykte at slike tjenester truer personvernet og at de er selveste inkarnasjonen av skrekkbildet George Orwell tegnet i sin fremtidsroman 1984. Dette tror jeg løses (som nå) ved at brukerne avgjør hvilken informasjon som skal være tilgjengelig.

Selv synes jeg det er mer interessant å tenke seg de mange mulighetene som ligger i neste skritt.

Står du utenfor en restaurant og lurer på om maten er god? Det er ingen grunn til å stole på oppstilte reklamebilder, ta i stedet frem dingsen din (fremtidsforsker Michael Liebhold fra Institute for the Future kaller det en «viewfinder») og se hva tidligere kunder opplevde.

Jeg har begynt å ta bilder av maten og legge det ut ved hjelp av Brightkite-applikasjonen til iPhone, så dette er mulig allerede i dag:

Vegetarburger fra Beach Club på Aker brygge

Følg meg på Brightkite, så får du flere mattips etter hvert. Du kan forvente en del vietnamesiske, kinesiske og indiske retter fremover..

Jeg har også integrert informasjon fra Brightkite her på bloggen min. Kartet i høyre meny viser hvor jeg til en hver tid befinner meg. (Så fremt jeg har oppdatert hvor jeg befinner meg). Jeg pusler med hvor lang forsinkelse jeg skal legge inn. Den er hemmelig så langt.

«- Nå begynner du virkelig å ta av» mente en kamerat av meg når vi var ute og drakk et par øl på fredag. Mens jeg fiklet med iPhone og «sjekket inn» virtuelt som gjest på Barfly i Stortingsgata. Samtidig begynte jeg å tenke høyt om hvilke muligheter den geobevisste weben vil få etter hvert.

Geospill
Ganske raskt så jeg for meg en gjeng mennesker som løp nedover gata, deltakere i et geobevisst interaktivt spill. Et par eldre kikket forbløffet bort på oppstandelsen og skjønte ikke bæret. De kunne nemlig ikke se det samme som spillerne. Kanskje fremtidens trening foregår i en virtuell Wolfenstein-verden midt i Oslo sentrum? Det er bare fantasien som setter grenser.

Om det blir syntetiske implantater, avanserte skjermbriller eller mobiltelefoner som gjør dette mulig skal jeg la ligge.

Det trenger selvfølgelig ikke bare være spill. Nye forretningsideer, samfunns- og nytteverdi, underholdning og sosial interaksjon kommer til å ta helt av når geoweben sprenger grensene for hva som er mulig.

Les gjerne også om Wired-journalist Mathew Honans geo-eksperiment eller NRKBeta og Øyvind Solstads artikkel om stedsbevisste tjenester.

Hva tror du fremtiden vil bringe?

Ratt – Round And Round 

Det er tøffe tider for journalistene. Finanskrisen kom rekende midt oppi den pågående avisdøden og medieskiftet mot internett.

Meldingene om nedbemanning hagler, både blant tradisjonelle mediehus og nettpublikasjoner. Alle er enige om at det blir verre før det blir bedre. Er det så ille at selve journalistikken er truet?

Anders Brenna kommer med oppskriften på fremtidens journalistikk på kommentarplass i Teknisk Ukeblad. Men gjør han det?

Problemet med kommentaren er at den ikke holder hva den lover. Som journalist Harald Klungtveit ganske riktig observerer inneholder den mange paroler, men ingen svar. Dermed er det heller ingen oppskrift.

Den kryptiske løsningen hans er at journalistikkens fremtid er som en boks med Lego, ulike brikker må på plass. Selv om han skriver godt og har mange gode poenger blir det denne gangen mye suppe og lite biff.

Anders vet at også nisjepregede nettpublikasjoner kan tjene gode penger, for han har selv jobbet i en slik nettavis. Problemet er at alle i dag forsøker å leve av bannerannonser. Det kan de ikke i fremtiden. Allerede nå ler webekspertene av denne modellen, og lener seg trygt på undersøkelser som entydig viser at leserne er bannerblinde. De teknisk oppegående stripper dessuten annonsene vekk med ulike blokkeringsverktøy.

Den klassiske bannerannonsen er allerede død som primær inntektskilde. Men de vil ennå selge godt i en tid, men det er fordi det finnes en rekke annonsører som ikke har skjønt det. En nesten utrolig mengde markedsansvarlige har faktisk ikke peiling overhodet, men de kommer også til å skjønne tegningen etter hvert, eller bli erstattet.

Annonseavdelingene må derfor tenke nytt. Kanskje kan tekstbaserte annonser være en løsning, det fungerer for søkemotorene. En annen og trolig bedre modell er betalte ekstratjenester som VG Netts vektklubb eller fotball-TV.

Den norske pressestøtten går bare til papiraviser. Slik kan det ikke fortsette, og her er jeg helt enig med Brenna. God journalistikk bør premieres, ikke et spesielt format eller mediekanal. Skal det bli rettferdig må også nettaviser kunne få statsstøtte, ellers bør hele ordningen legges ned.

Brenna tar også et oppgjør med det jeg oppfatter som «klipp og lim»-journalistikken og oppfordrer til samarbeid mellom publikasjonene, ved at konkurrentene lenker til hverandre. Det siste er et ømt punkt for mange, men utviklingen ser ut til å gå i retning av mer lenking. Det blir det imidlertid ikke mer penger av, bare mer fornøyde lesere.

Mer egenprodusert stoff og ekte journalistikk er fremtiden. Google kan ikke erstatte tomrommet etter innholdsleverandører som går konk, slik Brenna hevder. Google lever av å levere andres innhold. Dermed er søkegiganten en samarbeidspartner mer enn en konkurrent.

Fremtidens journalist må jobbe flermedialt. Det betyr at skribentene må kunne mer og være mer effektive enn mange er i dag. Jeg tror det blir mindre rom for spesialisering på små fagområder.

Når jeg er «ute i felten» blir jeg forbløffende ofte spurt om hva mitt fagområde er. Ennå de som spør vet at jeg er IT-journalist fra Digi.no, IT-bransjens ledende nettavis. Vel, surprise, vi er fire journalister i redaksjonen. Med slike ressurser blir det umulig å bare skrive om ett smalt område, for eksempel sikkerhet, Java-utvikling eller serverrommets irrganger. Det er riktig at noen av oss må sies å tendere til å skrive oftere om noen områder enn andre, men sannheten er at vi alle må ha evnen til å skrive om alt sammen.

Journalistene må i fremtiden kunne ta bilder, video og de må kunne rapportere direkte. Allerede i dag eksperimenterer mange journalister og bloggere med live rapportering og verktøy som CoverItLive, en løsning som lar leserne delta i reportasjen. Dette vil vi trolig bare se mer til i tiden som kommer. Dette blir en kompleks, men meget spennende utvikling. Fremtiden er lys for de som beholder jobbene sine.