Marius Jørgenrud's blogg

Facebook lanserer Places («steder») og tar samtidig rotta på geo-baserte nettjenester som Gowalla, Brightkite og Foursquare. Disse har vært kule å bruke, men ble aldri mer enn nisjeprodukter for oss fremoverlente netthoder.

Heretter angir du heller kartposisjonen din gjennom verdens største sosiale nettverk. Frem med mobilen og fortell alle vennene dine hvor du befinner deg til enhver tid.

Dette er stort. Min spådom er at dette blir mye større enn mange ser for seg.

En halv milliard mennesker bruker allerede Facebook til å fortelle og oppdage hvem som gjør hva og når. Den fjerde dimensjonen som nå altså åpner seg er «hvor».

Det store med dette er ikke at du forteller hvor du befinner deg, men at informasjonen du deler blir GPS-kodet – og at veldig mange gjør det. Bilder, tekst, video og statusoppdateringer blir med andre ord “hengende i lufta” i den virkelige fysiske verden: Ute i naturen, på pub eller museum, og kanskje til evig tid?

Er denne restauranten verdt et besøk, tenker du kanskje mens du rusler ned gata. Dra frem mobilen og se hva tidligere gjester mener. Det er dette informasjonslaget fra internett, tredd over en nøyaktig kartposisjon, som har et enormt potensial. Dette er den viktigste nyheten Facebook har kommet med noen gang, og dette har sprengkraft til å endre livene våre.

Les også geo-weben sprenger grensene, som handler om det samme. Det innlegget skrev jeg i april 2009.

Gowalla gir merker for steder som du sjekker inn på. Enten det er hotell, restauranter, t-banestasjoner eller hva det måtte være. Her fra iPhone-klienten deres.

Trenden er helt klar, og har vært det i en god stund allerede: Vi deler stadig mer informasjon om hvor vi befinner oss med andre. Geoweben sprenger grensene, skrev jeg for snart ett år siden. Siden den gangen har Twitter opplevd en fantastisk vekst, og innført (frivillig) geokoding av bilder og meldinger som deles med mobiltelefonen.

Foursquare og Gowalla har det siste året vokst frem som de to viktigste aktørene på området. Begge kan i korthet sammenfattes slik: Se hvor vennene dine er eller fortell hvor du selv befinner deg. Det gjør man ved å “sjekke inn” med mobilen når man befinner seg på virkelige steder, som på restaurant, kino, i butikken eller hjemme hos deg selv.

I hovedsak skiller de seg begge fra f.eks Brightkite (som jeg skriver mer om i lenken over) ved at de har innført spillelementer. Brukeren tjener opp poeng eller merker (badges and pins) basert på ulike handlinger, som det å være førstemann til å logge inn en plass. Selv har jeg inntil videre forkastet Foursquare, fordi jeg liker Gowalla bedre, særlig etter en nylig oppdatering som åpnet for opplasting av bilder.

Aftenposten skriver i dag at Gowalla kan bli det nye Twitter. Slik blir det neppe, men jeg er glad for oppslaget, fordi det viser at stedsbevisste nettjenester er på full fart inn i vanlige folks bevissthet. Tross likhetene mellom de to (dele geokodede bilder og meldinger) er det også store forskjeller. Nesten ingen benytter i dag geomuligheten i Twitter, mens den er selve essensen i tjenester som Gowalla. Twitter er genial i sin enkle form: som en plattform for å dele korte meldinger på inntil 140 tegn til mange personer samtidig. Men det er selvsagt rom for begge.

Selv bruker jeg tjenester som Gowalla til å kartlegge hvor jeg selv har vært over tid, og dele interessante tips til tilfeldige andre, som erfaringer med mat jeg bestiller på restaurant (med bilder) eller andre kulturopplevelser. Det er ikke aå interessant for meg å følge med på hva kontaktene mine til enhver tid gjør på Gowalla, selv om det er mulig.

Er mye på Saigon Lille Cafe, ja. Prøv biffsuppen deres (nr. 10 på menyen).

Håpet mitt er at flest mulig tar i bruk geotjenester. Tenk at du befinner deg utenfor en pub, restaurant eller utstilling – og lurer på om det er bryet verdt å gå inn? Dra frem mobilen og se hva gjestene før deg har opplevd.

One ring to rule them all..
Det finnes meg bekjent så langt ingen one-stop-shop-tjeneste som samler geokodede meldinger, bilder og data fra flere ulike kilder. Men både Twitter, Brightkite, Gowalla og Foursquare har åpne datasett og programmeringsgrensesnitt (API-er) tilgjengelig. Dermed burde det være en smal sak å lage en mashup eller remiks av kildene, som både gir tilgang til kartbasert innhold og gjør det mulig å sende data den andre veien: fra en applikasjon og til alle disse samtidig. Hvem tar utfordringen?

Det finnes også flere geo-baserte tjenester enn de jeg har nevnt. Google Buzz er siste skudd på stammen, en slags skamløs kopi av Twitter. Man kan selvsagt aldri avskrive nettets største lokomotiv, men enn så lenge synes jeg ikke Buzz har noe å tilføre som jeg ikke får bedre andre steder.

Geo in your face
Det går rykter om at Facebook snart åpner sin geo-krukke. Med over 400 millioner brukere kan fjøsboka bli det store lokomotivet, som virkelig får stedsbevisste nettjenester til å ta av. Og da er kanskje ikke Michael Liebholds fremtidsvisjon så langt unna lenger…

Glem web 2.0, web 3.0 og andre slitte uttrykk. Nettets neste store skritt blir med den virkelige verden som kulisser.

Det betyr at du kan lese av informasjon og benytte interaktive tjenester knyttet til helt vanlige fysiske ting, bygninger og steder.

Hvor gammelt er det spesielle treet du ser i skogen? Hvilken tresort er det? Hvilke spennnede historier knytter seg til akkurat denne bekken (går det ørret der?). Kanskje har noen lagt igjen noen tanker (et dikt?) som svever i lufta, knyttet til nøyaktig denne plassen…

Det er slike spørsmål som kan besvares av geobevisste nettjenester, som allerede har begynt å ta weben ut i den virkelige verden. (Les også geoweben sprenger grensene, som jeg tidligere har skrevet).

Utvidet virkelighet («Augmented Reality») er betegnelsen på dette høyst virkelige fagområdet, som det har vært forsket på i vel tyve år allerede, særlig innen militæret. På mange måter er AR det motsatte av Virtual Reality (VR), som bare skaper en liksomverden med tredimensjonelle verdener og figurer. Den utvidede virkeligheten kler i stedet nye lag med informasjon på eksisterende fysiske objekter.

Dette kan for eksempel være tenkt brukt for kraftforskere som får visualisert radioaktiv strålig i landskapet, som ellers er usynlig. Eller hva med visuelle markører og interaktive brukermanualer for montering av IKEA-møbler?

Teknologien dette krever finnes allerede. Du må ha en leser som tolker informasjonen. Leseren (av fremtidsforskere omtalt som en «viewfinder») kan være spesielle digitale briller, håndholdte enheter – eller lenger frem i tid: informasjon projisert rett på netthinnen.

Selskapet Mobilizy opplyser at AR nå er på vei til den nyeste versjonen av Apples iPhone:

“We are a collection of augmented reality (AR) enthusiasts and professionals (from business and academia), who have been working on a multitude of AR apps for the iPhone. These apps are poised to change the way people interact with the real world.”

Programvare for utvidet virkelighet kommer til iPhone 3GS med versjon 3.1 av iPhones operativsystem, som trolig lanseres i begynnelsen av september. Det kunngjør selskapet i et blogginnlegg.

Flere jobber med løsninger som snart er klare. En variant gir opplysninger om hvor nærmeste t-banestasjon i New York befinner seg, som denne filmsnutten jeg fant på YouTube demonstrerer:

New York Nearest Subway Augmented Reality on iPhone

Bruksområdene for slik teknologi er bare begrenset til fantasien. Det er bare å glede seg til hva underholdningsbransjen og spillindustrien kan finne på!

Etter hvert får nok du og jeg egne interaktive lag med informasjon knyttet til oss som personer. Tanken er like skremmende som den er spennende.

Den fysiske verden er det neste naturlige skrittet for weben. Virtuelle lag med informasjon som ligger lagret i kyberrommet kobles til faktiske gjenstander, gater, bygninger, dingser og mennesker. Informasjonssamfunnet får en helt annen dimensjon enn du er vant til.

Dette er ikke lenger et fantastisk fremtidsscenarie hentet fra obskure science fiction-romaner. Denne utviklingen skjer akkurat nå.

Stedsbevisste tjenester (geo awareness) som knytter hyperlenker og informasjon til nøyaktig angitte fysiske plasser vokser frem, og det vil snart komme mange flere.

Forfatter Roy Jacobsen sier i en tv-reklame for Telenor at ingen ringer og spør hvordan du har det lenger. Dagens ungdom begynner samtalen med å spørre hvor du er. Snart blir det også unødvendig.

Geososiale nettjenester som Loopt, Brightkite, Fire Eagle (Yahoo) eller Latitude (Google) gir allerede svar på hvor vennene dine befinner seg ved hjelp av GPS-posisjonering, trådløse nett eller triangulering mellom mobilmaster.

Mange vil frykte at slike tjenester truer personvernet og at de er selveste inkarnasjonen av skrekkbildet George Orwell tegnet i sin fremtidsroman 1984. Dette tror jeg løses (som nå) ved at brukerne avgjør hvilken informasjon som skal være tilgjengelig.

Selv synes jeg det er mer interessant å tenke seg de mange mulighetene som ligger i neste skritt.

Står du utenfor en restaurant og lurer på om maten er god? Det er ingen grunn til å stole på oppstilte reklamebilder, ta i stedet frem dingsen din (fremtidsforsker Michael Liebhold fra Institute for the Future kaller det en “viewfinder”) og se hva tidligere kunder opplevde.

Jeg har begynt å ta bilder av maten og legge det ut ved hjelp av Brightkite-applikasjonen til iPhone, så dette er mulig allerede i dag:

Vegetarburger fra Beach Club på Aker brygge

Følg meg på Brightkite, så får du flere mattips etter hvert. Du kan forvente en del vietnamesiske, kinesiske og indiske retter fremover..

Jeg har også integrert informasjon fra Brightkite her på bloggen min. Kartet i høyre meny viser hvor jeg til en hver tid befinner meg. (Så fremt jeg har oppdatert hvor jeg befinner meg). Jeg pusler med hvor lang forsinkelse jeg skal legge inn. Den er hemmelig så langt.

“- Nå begynner du virkelig å ta av” mente en kamerat av meg når vi var ute og drakk et par øl på fredag. Mens jeg fiklet med iPhone og “sjekket inn” virtuelt som gjest på Barfly i Stortingsgata. Samtidig begynte jeg å tenke høyt om hvilke muligheter den geobevisste weben vil få etter hvert.

Geospill
Ganske raskt så jeg for meg en gjeng mennesker som løp nedover gata, deltakere i et geobevisst interaktivt spill. Et par eldre kikket forbløffet bort på oppstandelsen og skjønte ikke bæret. De kunne nemlig ikke se det samme som spillerne. Kanskje fremtidens trening foregår i en virtuell Wolfenstein-verden midt i Oslo sentrum? Det er bare fantasien som setter grenser.

Om det blir syntetiske implantater, avanserte skjermbriller eller mobiltelefoner som gjør dette mulig skal jeg la ligge.

Det trenger selvfølgelig ikke bare være spill. Nye forretningsideer, samfunns- og nytteverdi, underholdning og sosial interaksjon kommer til å ta helt av når geoweben sprenger grensene for hva som er mulig.

Les gjerne også om Wired-journalist Mathew Honans geo-eksperiment eller NRKBeta og Øyvind Solstads artikkel om stedsbevisste tjenester.

Hva tror du fremtiden vil bringe?