Maroder tar seg en aldri så liten pause fra blogginga.

Denne uken har det gått ett år siden jeg begynte som journalist i digi.no, IT-bransjens nettavis. Det har jeg lyst til å markere ved å dele noen av erfaringene mine underveis.

Siden 14. april 2008 har jeg skrevet over 730 nyhetsartikler, 12 kommentarer, besøkt de fleste kjente IT-selskap og en mengde store og små aktører i bransjen. Jeg har også rukket å intervjue en rekke legender, IT-guruer og kommet med flere avsløringer.

Sitatvegring. Det siste har lært meg at mange norske kolleger vegrer seg for å sitere konkurrenter. Ved flere anledninger har Digi eksempelvis avdekket grove brudd på personvernlovgivningen, som kan få dramatiske samfunnsmessige og personlige konsekvenser. Sist skrev jeg om hvordan 270.000 fødselsnumre ligger helt åpent tilgjengelig for misbruk av hvem som helst. Kun noen ganske få valgte å sitere saken, selv om NTB videreformidlet den. Ingen større medier gadd å plukke opp tråden.

Vet norske næringslivstopper hvor lett kriminelle kan svindle dem ved hjelp av disse lekkasjene? Problemet kan bare løses ved et bredt fokus på at person- og fødselsnumre aldri alene kan brukes til identifikasjon.

Taktskifte. Helt fra starten var det nok tempoet som var mest skremmende. Mens mine utmerkede kolleger kunne finne på å skrive både fem, seks og enda flere artikler på en god dag, var jeg heldig om jeg klarte et par i begynnelsen.

Etter ti års bakgrunn som webansvarlig og informasjonsmedarbeider var derfor overgangen forholdsvis brutal. Fra å ha skrevet to-tre saker i uken som redaktør for Dataforeningens nettside og deres infoside i papirutgaven av Computerworld, måtte jeg plutselig levere minst fem-gangeren.

Utfordringen viste seg heldigvis å være overkommelig, ettersom jeg kunne konsentrere meg helt og holdent på skriving, og ikke alt det andre jeg tidligere måtte gjøre i tillegg av tekniske oppgaver.

Spesielt synes jeg overgangen gikk bra grunnet veldig god hjelp og oppfølging av min daværende utgavesjef og skrivende kollega Anders Brenna. Han har lært meg utrolig mye!

To-veis kommunikasjon. Den andre virkelig store forskjellen jeg umiddelbart merket, og satte enorm pris på, var dialogen med de svært engasjerte Digi-leserene. For første gang oppdaget jeg at sakene jeg skrev faktisk ble lest.

Digi.no har etter min mening en av nettavisenes beste debattnivå, og det er ikke uvanlig at en god sak kan få hundre debattinnlegg. Ofte har deltakerne inngående kunnskap og innsikt som gir en ekstra dimensjon til sakene vi skriver. Debatten gir også korreks til journalistene dersom de har gjort noe feil.

Her har jeg fått kjeft, blitt truet med juling, men også fått skryt og gode tilbakemeldinger. Vi leser alle kommentarene som kommer inn, selv om vi ikke alltid deltar i debatten.

Vi kan på direkten se hvor mange som leser sakene, normalt med ti minutters margin. Dermed kan man umiddelbart se effekt av hva en liten endring av overskrift gjør med interessen. Det er mange eksempler på at selv små justeringer kan doble antall lesere!

Live dekning. Journalistikken utfordres av dagens raske medievirkelighet. Det siste året har jeg eksperimentert med å skrive og publisere saker på direkten ute i felten. Skriveblokk og penn er byttet ut med bærbar-pc og mobilt bredbånd, alt for å kunne levere enda ferskere nyheter.

Jeg har ennå ikke prøvd ut direkte leserinvolvering i reportasjene, slik det er mulig å gjøre med løsninger som CoverItLive, men dette kommer jeg garantert til å gjøre i fremtiden. Her har journalister flest mye å lære av bloggere.

Video begynner å bli stadig mer vanlig i nettpublikasjoner, og kommer til å bli enda viktigere fremover. Fortsatt er jeg den glade amatør når det gjelder å stå foran kamera under innspillingene av innslagene med Digi-TV, men lærer hele tiden. Jeg har gått til innkjøp av et ultraportabelt HD-kamera, og kommer til å eksperimentere med litt mer filming i felten fremover i sakene der det faller seg naturlig.

Anmeldt. Kurt Oddekalv og Norges miljøvernforbund rev i september ned en mobilmast de mente var ulovlig satt opp. Det startet en serie med artikler der vi dekket konflikten mellom mobiloperatøren MTU og miljøvernerne. En sak jeg skrev ble av forbundet klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU). Dette er første og eneste gang Digi har fått en PFU-klage som organet har behandlet. Gleden var stor da vi ble frikjent, og det ble klart at vi ikke hadde brutt pressens regelverk. Igjen må jeg rette en stor takk til min tidligere utgavesjef som la ned mye arbeid i denne saken.

Oppsigelser. Finanskrisen ble for alvor kjent først på høsten i fjor. Mediebransjen lever av annonsekroner og ble en av de første norske ofrene for den globale nedkjølingen av økonomien. Det fikk også vi merke. I november ble det klart at Aller Internett måtte nedbemanne for å spare penger. Miljøet ble sterkt preget av kuttene, som endte med at 12 av 60 journalister fikk sparken.

Vår redaksjon har heldigvis ikke fått merke sparekniven. Men situasjonen er som kjent fortsatt dramatisk for mediene. Senest forrige måned kunngjorde Aller at de kutter 70 årsverk, denne gangen i papiravdelingene.